Time
Time overvåkingsfelt ligger i Time kommune i Rogaland.
Fakta om Timefeltet
Totalt areal | 973 dekar |
Dyrket mark | 852 dekar (88 %) |
Husdyrtall | 0,26 gjødseldyrenheter (GDE) pr dekar |
Avsetningstype | Marine avsetninger |
Jordart | Siltig sand, noe organisk jord |
Arbeidet med overvåking av Timebekken utføres ved NIBIO Særheim. Nedbørfeltet til Timebekken er valgt fordi det representerer et område med stor husdyrtetthet, morenejord, kystklima og milde vintre.
Da overvåking av Timebekken startet i 1985 var det ikke lagt ut offentlig kloakknett i feltet. Våren 1992 ble alle husstander tilknyttet offentlig kloakksystem. På grunn av problemer med bl.a. oppstuvning ved målestasjonen, ble det ikke foretatt målinger i perioden 2002-2003. Våren 2004 ble stasjonen flyttet 100 meter lenger opp i bekken og målingene startet opp igjen.
Høyeste punkt i feltet ligger ca 100 moh. Feltet har fall mot nord og vest. Målestasjonen ligger ca 35 moh. Jordsmonnet er dominert av moreneavsetninger med høyt innhold av siltig mellomsand, med varierende stein- og grusinnhold. Timebekken renner ut i Frøylandsvatnet.
Da overvåking av Timebekken startet i 1985 var det ikke lagt ut offentlig kloakknett i feltet. Våren 1992 ble alle husstander tilknyttet offentlig kloakksystem. På grunn av problemer med bl.a. oppstuvning ved målestasjonen, ble det ikke foretatt målinger i perioden 2002-2003. Våren 2004 ble stasjonen flyttet 100 meter lenger opp i bekken og målingene startet opp igjen.
Høyeste punkt i feltet ligger ca 100 moh. Feltet har fall mot nord og vest. Målestasjonen ligger ca 35 moh. Jordsmonnet er dominert av moreneavsetninger med høyt innhold av siltig mellomsand, med varierende stein- og grusinnhold. Timebekken renner ut i Frøylandsvatnet.
Arealtype | Dekar | |
Dyrket mark | 852 | |
Annet (gårdstun, veier) | 121 | |
SUM | 973 |
Tabellen viser fordeling av arealtyper i nedbørfeltet
Innsamling av gårdsdata
Hvert år samles det inn gårdsopplysninger fra bøndene om gjødsling, jordarbeiding, sprøyting, vekst og avling. Gårdsopplysningene brukes i tolking av data for avrenning av fosfor, nitrogen, partikler og plantevernmidler.
Vannføring, avrenning og prøvetaking
I 2004 ble ny målestasjon installert. Vannføringen blir målt i et rør (Ø 120 cm) ved hjelp av en trykksensor for måling av vannstand og vannhastighetsmåler (doppler sensor). På grunnlag av vannstand beregnes den vannfylte delen av røret. Multiplisert med vannhastigheten gir dette vannføringen gjennom røret. Data for målt vannføring blir lagret i en CR 10 Campbell datalogger som også styrer vannprøvetakingen. Det tas ut vannføringsproporsjonale blandprøver for analyse av næringsstoff, suspendert tørrstoff og plantevernmidler. Det tas ut prøver ca hver 14. dag.
Det har vært en del problemer også med den nye målestasjonen. Forsøk på å redusere omfanget av problemene har blitt gjennomført, men har ikke ført til forbedrede vannføringsmålinger.
Det har vært en del problemer også med den nye målestasjonen. Forsøk på å redusere omfanget av problemene har blitt gjennomført, men har ikke ført til forbedrede vannføringsmålinger.
Jordbruksdrift
Dominerende driftsform i feltet er intensivt husdyrhold med melk som hovedproduksjon. Jordbruksarealet på de ulike gårdene blir stort sett benyttet til fôrproduksjon til dyrene på gården. Eng og beite dominerer arealbruken i Timefeltet, og utgjorde i 2009 92,5 % av totalt jordbruksareal.
Generelt er det lite jordarbeiding om høsten. Når det gjelder spredning av husdyrgjødsel skjer dette i stor grad om våren/i vekstsesongen.
Generelt er det lite jordarbeiding om høsten. Når det gjelder spredning av husdyrgjødsel skjer dette i stor grad om våren/i vekstsesongen.
KONTAKTPERSON
Marianne Bechmann
Seniorforsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 412 19 506 marianne.bechmann@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43