Plantearven-prisen 2015: Ellen Svalheim

Ellen Svalheim er biolog og botaniker og arbeider i dag som forsker i NIBIO. Svalheim har arbeidet med biologisk mangfold og kulturlandskap både som yrkesaktiv og som privatperson i flere tiår. Når det gjelder innsats for å bevare biologisk og genetisk mangfold er det spesielt etablering av velfungerende metoder og arbeidsmåter for samarbeid om bevaring av naturverdier i kulturpåvirket landskap som har fått oppmerksomhet. Et hovedelement i dette er samarbeid mellom bønder og grunneiere på den ene siden og forskere og forvaltning på den andre siden.

Arvesølv-modellen

Svalheim startet med prosjektet "Bærekraftig utnytting av kulturlandskapet i kystsonen i Aust-Agder" i 1997 og har senere arbeidet i mange ulike prosjekter og for ulike oppdragsgivere. Hele tiden har samarbeid og dialog mellom brukersiden og vernesiden vært et særmerke ved Svalheims arbeid og tilnærming. Ellen Svalheims modell for samarbeid mellom bønder, fagbiologer og forvaltning har gjennom årene utviklet seg til og fått anerkjennelse som den såkalte "Arvesølv-modellen".

Denne måten og arbeide på er etter hvert blitt tatt i brak av mange fylker og av Direktoratet for naturforvaltning i Handlingsplan for slåttemark. Da Svalheim fikk prisen i 2015, etter at handlingsplanen hadde fungert i bare tre år, ble hele 380 lokaliteter drevet videre med tradisjonelle driftsmetoder i henhold til denne handlingsplanen, alle med små konflikter og med nært samarbeid mellom bønder og forvaltning.

Kulturlandskapet som genbank

Etter hvert som metoden har fått landsomfattende anerkjennelse har Svalheim undervist andre om hvordan slike planer kan og bør lages. Svalheim har også brakt inn kulturlandskapets verdi som genbank for landbrukets dyrkede planter som en begrunnelse for hvorfor arealene må skjøttes og tas vare på. Gamle enger som ikke har vært pløyd på lang tid inneholder genotyper av dyrkede planter med gener for lokal tilpasning og andre viktige egenskaper som kan bli verdifull for framtidig planteforedling og for bønders tilgang til gode plantesorter.

Arvesølv-prosjektets fokus på dette har gjort det enklere å få forståelse for at bevaringstiltak må settes inn. Ellen Svalheim har også vært klar over betydningen av å informere om verdiene, om behov for skjøtselstiltak og om Arvesølvkonseptet, og hun har drevet en omfattende informasjonsvirksomhet med kronikker, artikler, foredrag og presentasjoner. Ellen Svalheim utga i 2019 boka Folka og landskapet. En vandring i artsrike kulturmarker.

Det meste av innsatsen nevnt ovenfor har skjedd i et arbeidsforhold, sist som forsker ansatt i NIBIO. Imidlertid er hun også privat i ferd med å gjøre en personlig innsats for et spesielt kulturlandskap, idet hun og familien har kjøpt et fraflyttet bruk i Hjartdal der både hus og landskap settes i stand. Det er ikke tilfeldig at bruket ligger like ved Norsk kulturlandskapsenter i Hjartdal, som hun har samarbeidet mye med.