Plantearven-prisen 2014: Knut Aastveit

Knut Aastveit var professor i genetikk og planteforedling ved NLH fra 1968 til 1988. Han fikk PLANTEARVEN-prisen for sin store innsats innen forskning og undervisning på tema som er relatert til bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser i denne perioden og etterpå.

I anledning prisutdelingen ble det arrangert et miniseminar på Ås 12. mars 2015. Seminaret ble en historisk og faglig gjennomgang av utviklingen på fagområder der Aastveits innsats har hatt betydning. Seminaret omfattet innlegg fra tidligere kolleger ved NLH / NMBU, Åsmund Bjørnstad, Even Bratberg og Ola M. Heide, samt Petter Marum fra Graminor as og Åsmund Asdal fra Norsk genressurssenter.

Knut Aastveit disputerte ved Norges landbrukshøgskole med en avhandling om klimatilpasning og avlingsoppbygging i nordisk bygg. Det ble starten på en lang karriere der Aastveit etter hvert ble en ledende kraft i norsk planteforedling.

Klimatilpassede plantesorter nødvendig

Knut Aastveit så tidlig at klimatilpassede plantesorter var særlig viktig for landbruket i Norge, og i samarbeid med forskere innenfor det som den gang var Statens forskingsstasjoner i landbruket (dagens NIBIO) ble det utviklet plantesorter som har vært viktig for norsk produksjon av mat og fôr over en lang tidsperiode.

I forbindelse med dette utdanna Aastveit en hel generasjon av planteforedlere innen korn, grovfôr, frukt og bær. Aastveit ble kjent som en beskjeden mann som framhevet sine unge studenter og kollegers arbeid framfor sin egen innsats.

Knut Aastveit engasjerte seg også i det som den gang het Norges Landbruksvitenskapelige Forskningsråd, der han i samarbeid med andre fikk satt i gang viktige program for norsk foredling av tilpassa sorter i mange vekstslag i både jord- og hagebruk. Han var også sterkt involvert da de store programmene innen henholdsvis grovfôr og bioteknologi ble satt i gang på 1980-tallet. Disse programmene har vært avgjørende for tilgangen på sorter til Norsk landbruk den siste mannsalderen.

Aastveit bidro til innsamling av norsk materiale av engvekster til Nordisk genbank på 1970-tallet til og utprøving av dette. Han så potensialet for tetraploid raigras og utviklet kildemateriale for dagens sorter av raigras. Sorter som bygger på hans materiale er blitt godkjent over en lang periode etter at Aastveit selv ble pensjonist. Aastveit utviklet den tetraploide rugsorten ‘Norderås tetra’, som ble dyrket lenge, og han innførte det viktige ml-o genet i norsk byggforedling.

Knut Aastveit var medlem av Det Norske Videnskapsakademi, og han fortsatte å publisere aktivt lenge etter at han ble pensjonist. Knut Aastveit døde 14. juni 2018, 96 år gammel.