Plantearven-prisen 2013: Mari Marstein og Arild Larsen

Mari Marstein

Mari Marstein er konservator ved Museene i Akershus med Gamle Hvam Museum som arbeidssted. Hun har arbeidet med innsamling og dokumentasjon av gamle hageplanter siden 1990. Arbeidet førte i 2008 fram til mastergradsoppgaven Oldemors pion og sånne gule liljer. Veger til viten om stauder i nåtidas hage, som er et pionerarbeid på dette området.

Fra årtusenskiftet var hun en av de sentrale personene i en nasjonal kartlegging og innsamling av historiske hageplanter som ble organisert av Genressursutvalg for planter og senere Norsk genressurssenter. Plantene hun har funnet er nå bevart i Oldemors hage i Botanisk hage på Tøyen og på Gamle Hvam museum.

Innholdsrik plantesamling

Samlingen på Gamle Hvam er den fineste og mest innholdsrike samlingen av historiske hageplanter som finnes i Norge utenom de botaniske hagene. Samlingen inneholder ca 250 stauder og en del roser og prydbusker. Alle plantene er slike som en kunne finne i hager på Østlandet før 1950.

Mari Marstein bruker samlingen og sin kunnskap om plantene svært aktivt til formidling og informasjon, ved å ta imot besøkende til omvisning på museet, men også som en entusiastisk og kunnskapsrik foredragsholder på møter og kurs. Hun dukker med jevne mellomrom opp i radio, TV og tidsskrifter med informasjon om historiske planter og hagekultur.

Akvarellkunstner

Hun har gitt ut heftet Kjerringstakk og silkeserk. Tradisjonsrike stauder i Gamle Hvams hage som også avslører at hun er en dyktig kunstner. Heftet inneholder nydelige akvareller av mange av de kjente og kjære plantene.

Mari Marstein er også av dem som gjerne deler planter slik at også andre skal få glede av dem, og hun er en viktig samarbeidspartner for Genressurssenteret i arbeidet med å få de gamle plantene mer i bruk. Hun gløder for bevaring og bruk av stauder og har bidratt til at mange har fått øynene opp for hva som finnes av skatter både i egne og andres hager.  

Arild Larsen

Arild Larsen har arbeidet som forsker og planteforedler i et langt yrkesliv, først ved forskningsstasjonen på Vågønes i Bodø og siden i Graminor. Mange nye og gode plantesorter til norsk fôrdyrking har kommet fra hans hånd. 

Larsen har vært involvert i de fleste deler av prosessen som fører fram til gode og klimatilpassede plantesorter; fra innsamling av lokale populasjoner ulike steder i landet, via testing av egenskaper, til kryssing og utvalg av ferdige sorter.

Forskning og foredling av gras

Arild Larsen har arbeidet med de fleste gras- og kløverartene som er aktuelle å dyrke i Norge. De siste årene hadde han hovedansvaret for foredling av engsvingel og raisvingel. Vidar, Vinjar og Veid er nyere engsvingelsorter fra hans foredling på norsk sortsliste. Foredling er et langsiktig arbeid, og selv om Larsen nå er pensjonist, vil nye sorter som blir godkjent de kommende 10-15 år være et resultat av hans foredlingsarbeid.

Arild Larsen har også hatt mange administrative oppgaver, bl.a. som stasjonsstyrer på forskningsstasjonen Planteforsk Vågønes og som leder av Statens Planteavlsråd.

Gener bevart i genbank

Han har vært aktiv i samarbeidsprosjekter på nordisk og europeisk nivå, bl.a. i prosjekter som har hatt til formål å utvikle godt genmateriale og gode sorter av gras og kløver beregnet på jordbruk i Nordens nordlige områder. Hans forskning har særlig dreid seg om plantesortenes klimatilpasninger. 

Mye av materialet Larsen har samlet inn fra vill flora og fra kulturpåvirket mark er lagret som frø i den fellesnordiske genbanken hos NordGen. Herfra kan genressurser han har funnet hentes til framtidas foredlingsprosjekter.