Plantearven-prisen 2009: Brynhild Mørkved og Naturvernforbundet i Buskerud

Brynhild Mørkved

Brynhild Mørkved fikk PLANTEARVEN-prisen i 2009 for sitt omfattende og entusiastiske arbeid med å bevare gamle hageplanter og kunnskapen om dem. Hun har gjennomført omfattende informasjonsvirksomhet og også villig gitt fra seg plantemateriale slik at også andre skal få glede av denne rike PLANTEARVEN.

I hele sin botanikerkarriere har Brynhild Mørkved vært interessert i etnobotanikk, som er kunnskapen om plantenes plass i vår kultur. På 1980-tallet intervjuet hun eldre kvinner i Troms om bruken av viltvoksende planter til mat, medisin og andre formål. Hun oppdaget da at tradisjonen omkring planter også omfattet mange dyrkede hageplanter, og at kvinnene knyttet historier til de ulike pryd- og nyttevekstene. 

Dermed var interessen vekket for ”den grønne kulturarven”, og i løpet av de siste 15 årene er det ikke mange bygder og småsteder i Nord-Norge som ikke har hatt besøk av Brynhild, i en liten varebil utstyrt med blokk og blyant, spade, potter og plastposer. Innsamlingsturene har gjerne vært kombinert med oppslag i media og foredrag i regi av Folkeakademiet, hagelag eller andre, og mange planter og historier er kommet Brynhild i hende gjennom slik kontakt med publikum.

Det håndfaste resultatet av dette arbeidet er den store og innholdsrike Tradisjonshagen i Tromsø botaniske hage. Tradisjonshagen inneholder ca 650 planter fordelt på 150 arter, noe som gjør den til det største klonarkivet for gamle hageplanter i Norge. Et stort antall besøkende er hvert år innom Tradisjonshagen. I 2007 ble bevaringsarbeidet og det flotte anlegget kjent internasjonalt da BBC filmet i hagen og intervjuet Brynhild Mørkved.

Brynhild Mørkved har vært en pioner på dette området og hennes arbeid med bevaring, dokumentasjon, formidling har vært en stor inspirasjon for tilsvarende plantesamlinger som etter hvert er kommet til andre steder i landet.

Naturvernforbundet i Buskerud

Naturvernforbundet i Buskerud fikk prisen for innsatsen for å bevare planter og landskap på Ryghsetra i Nedre Eiker kommune siden ca 1990, og for bl.a. gjennom kursvirksomhet å formidle viktig kunnskap om skjøtsel av kulturlandskap. 

Tidligere dyrket mark og kulturlandskap forsvinner ved gjengroing og det samme gjør kunnskapen om tradisjonelle slåttemetoder. Med innføring av moderne grashøsting endres også floraen i grasmarkene, slik at både genotyper av fôrvekstene og mange andre arter som blant annet er avhengig av sen slått forsvinner.

Naturvernforbundets lokallag i Buskerud innså tidlig at dette er et betydelig problem og medfører stort tap av biologisk mangfold, og de har gjort noe konkret med det. Slåttekursene på Ryghsetra har hvert år samlet både voksne og barn fra flere land, og på denne måten har engasjerte mennesker fått kunnskap om tradisjonelle driftsmetoder.

I tillegg har kursene sørget for at et flott kulturlandskap og omgivelsene til en skogseter ved Hagatjern i Nedre Eiker er holdt ved like med tradisjonell slått.  Dette området er også benyttet til forskningsformål ved Universitetet på Ås. Det arrangeres åpne dager her og de ansvarlige for kurset tilbyr foredrag og deltar på ulike arrangementer beregnet på et større publikum, også i andre nordiske land. 

Utvikling i floraen blir registrert for hvert år, og flere nye arter er kommet inn eller tilbake på grunn av slåttemetodene. Det er laget publikasjoner om registreringer av plante- og insektliv i området.