Plantearven-prisen 2007: Andreas Hørthe, Magne Gullord og Even Bratberg

Magne Gullord

Magne Gullord fikk prisen for sin innsats for norsk kornforedling fra 70-tallet og fram til han i 2007 gikk av som direktør for det norske foredlingsselskapet Graminor. 

Etter fullført Dr. Philos-grad ved Michigan State University i USA ble Gullord ansatt som forsker og prosjektleder ved det norske Kornforedlingsprogrammet med ansvar for bygg- og havreforedling. I tillegg til sikker administrativ styring av det store programmet, arbeidet han hele tiden som aktiv havreforedler, og det ga etter hvert mange nye sorter som har fått stor betydning for norsk havredyrking. Med stor faglig dyktighet og et sikkert blikk for viktige egenskaper, har han fått godkjent mange sorter. I en periode ble Gullords sorter brukt på over 40 % av det totale havrearealet i Norge. I tillegg har han fått godkjent flere sorter i våre naboland. 

I 1993 ble Magne Gullord leder for Norsk Kornforedling A/S og i 2002 for Graminor som ble opprettet som et selskap med ansvar for all norsk planteforedling. Magne Gullord har i tillegg hatt sentrale verv i en rekke utvalg, utredningsgrupper, komiteer og organisasjoner. Han var i mange år norsk representant i den nordiske genbankens arbeidsgruppe for korn, og bidro der til at mange gamle norske kornsorter ble samlet inn og bevart for ettertiden.

Andreas Hørthe

Andreas Hørthe var drivkraft og foregangsmann i oppbyggingen av samlingen av gamle fruktsorter ved Lier bygdetun, fra starten i 1980 og fram til 2006. Arbeidet startet i 1980 da Andreas Hørthe og hans kolleger i fruktmiljøet i fruktbygda Lier innså at de gamle sortene som hadde vært av så stor økonomisk betydning i bygda måtte bevares før de ble borte. Det ble dannet et Pomologisk utvalg med Andreas Hørthe som leder, og deres arbeid har ført til at det i dag finnes en samling med ca 200 trær av gamle og verdifulle sorter av eple, pære, plomme og kirsebær ved Lier Bygdetun.

Genressurssenteret har avtaler om bevaring av gamle fruktsorter ca 10 ulike steder i landet, og av disse er sortssamlingen i Lier blant de beste, både når det gjelder antall bevarte sorter og hvordan samlingen blir tatt hånd om. 

I tillegg får Andreas Hørthe en stor honnør for hvordan fruktsamlingen er benyttet til informasjon og kontakt med publikum. Hvert år arrangeres en eplefestival i Lier som samler flere tusen mennesker. Bygdetunet ble valgt til kommunens ”1000-års sted”, mye på grunn den store interessen for sortssamlingen. Andreas Hørthe har også bidratt til en lang rekke medieoppslag om gamle fruktsorter, både i aviser, radio og TV, og han har gitt utallige omvisninger i frukthagen for skoleklasser, tilreisende lag, for lokalpolitikere og andre interesserte.

Even Bratberg

Even Bratberg er det nærmeste man kommer en ”Mr. Plantegenetiske ressurser i Norge”, og han har hatt en finger med i det meste som har skjedd på dette området de siste 30-40 år, spesielt innenfor hagebruket.   Før genressursbevaring kom på dagsorden var Bratberg engasjert i å skaffe hagebruket friskt formeringsmateriale av gode sorter av frukt og bær, og han var involvert i utvikling av nye grønnsaksorter. 

Etter at Nordisk genbank ble opprettet i 1979 var Bratberg spesielt vært engasjert i innsamling av gamle fruktsorter og etablering av klonarkiv for bevaring av sortene. Til sammen er ca 400 fruktsorter bevart på denne måten.   

Even Bratberg var gjennom mange år medlem av styret for Nordisk genbank og han var leder for vår nasjonale genbanknemnd som koordinerte norsk innsats i perioden da genbanken ble bygget opp. Bratberg var den selvsagte leder når Genressursutvalg for planter ble opprettet i 2000, og han var sentral i gruppen som foreslo opprettelsen av Norsk genressurssenter.  

Even Bratberg påskjønnes også for omfattende informasjonsvirksomhet om små og store tema relatert til planteforedling og genressursbevaring. Fra sin stilling som ”Den siste statskonsulent” har han levert utallige artikler og populærvitenskapelige publikasjoner om planter og genressurser.  

Listen over saker og hendelser innen bruk og bevaring av genressurser som Bratberg har medvirket i er uendelig lang, og mye ble oppnådd, ikke minst fordi Bratberg har vært flink til å få andre engasjert til samarbeid om viktige saker.