Madonnaliljen - jomfru Marias hvite lilje

Duften er sterk og yndig. Liljen må passes godt på, for både snegler og liljebiller elsker den. En daglig tur i liljebedet anbefales! Den gulhvite løken består av skjellblad som gjør at den faller lett fra hverandre ved flytting, noe som ikke anbefales. La den stå i fred. Om høsten kommer det en ny bladrosett som overvintrer. Dette er ganske ulikt andre liljer, men er nok en tilpasning til lokale forhold i middelhavsområdet (sommertørke). Naturlig utbredelse er i Hellas, det sørlige Balkan, sørvestre deler av Tyrkia, Libanon, Syria og Israel.

Verdens eldste kulturplante?

Madonnaliljen er blitt kalt verdens eldste kulturplante, og har vært både symbolplante og legeplante for menneskene. Et relieff fra det gamle Egypt for over 2500 år siden viser høsting av liljeblomster og pressing av kostbar liljeolje som ble brukt i salver. På et 2600 år gammelt assyrisk relieff fra Ninive er en tydelig madonnalilje avbildet. Pikenavnet Susanne kommer av det hebraiske ordet for den hvite liljen, som er shushan.

Madonnaliljen var en svært viktig legeplante, brukt særlig i forbindelse med kvinnesykdommer og fødsler. Den ble betraktet som sårhelende og brakt utover Europa av de romerske legioner. Den fremmet hårvekst, ble brukt mot rynker, tap av tale, besvimelse, leversykdommer, smertestillende, mot huggormbitt og mot den "hellige ild" - Ignis Sacer - som var meldrøyeforgiftning.

Bibelske symboler

Med sin lysende rene hvitfarge er det ikke rart at de første kristne så på denne liljen som symbolet på jomfruelig skjønnhet og renhet. "Se på liljene på marken, hvordan de vokser!" sa Jesus ifølge Matteus, "-selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem." Vi kan ikke være helt sikre på hvilke liljer det er tale om i Bibelen, men madonnaliljen er en av de mulige kandidatene. Den finnes i dag viltvoksende i Midtøsten. I blomsterspråket symboliserer madonnaliljen at hjertet er rent og plettfritt. Det er derfor tydelig symbolbruk på gamle bilder som forestiller Marias bebudelse, når engelen Gabriel holder en madonnalilje i hånden.

Klosterplante

Den var en av de mest kjente av alle klosterplantene, og fantes i klosterhagene i hele Europa. Madonnaliljen nådde helt opp til Skandinavia i middelalderen, og kanskje fantes den også i norske klosterhager. Men det er høyst tvilsomt at det har vært kontinuitet fra middelalderen til nyere tid, selv om vi vet at madonnaliljen blomstret i Bergen i 1598 etter at løk ble tilsendt fra Holland. Liljer er nevnt i en branntakst fra Oddernes kongsgård i Kristiansand i 1686, og dette kan ha vært madonnalilje. Her var adskillige haver med urter og kål i 1651 etter at kongsgården stod ferdig 1637.

Eldste sikre angivelse fra Agder stammer fra Arendal 1879. I kysthager på Lyngør er madonnaliljen kjent fra før 1900 og finnes fremdeles her. 75 år gamle individer, som faktisk ble kjøpt på postordre, er kjent. Tidligere tok man inn løkene om vinteren. Gamle madonnaliljer er også kjent fra eldre hager i Kristiansand, Lillesand (kanskje eldre enn 100 år gammel) og Tvedestrand. Hvite [madonna]liljer er både omtalt og avbildet fra Andorsenhaven i Mandal omkring 1915. Har liljen først etablert seg i en hage på Sørlandskysten, synes den å holde seg der. Den formerer seg ved sideløker og "flytter" seg rundt i hagen.