Hjelm-slektens stauder

Planteslekten Aconitum, på norsk hjelm, omfatter ca 300 arter, alle viltvoksende på den nordlige halvkule. Navnet kommer av den karakteristiske blomsten der to av de ytre blomsterdekkbladene er formet som en hjelm. Den vanligste blomsterfargen er blå, men det finnes også arter med gule, hvite eller rosa blomster.

De blå hjelm-artene er blant Norges vanligste plantearter og mye brukt både i staudebed og som hekk. Dette er store og kraftige planter som klarer seg lenge uten stell. 

Mange navn

Kjært barn har mange navn, så også hjelm, som nordpå gjerne kalles ridderspore, blåmunke, munkehette, bukkedaue og blåstengel, mens vi lenger sør kan finne navn som duen i arken, stormhatt, blå tøffel og aronstav.

Mange av hjelm-artene er nokså like og vanskelig å skille. Det er derfor usikkert hvor mange ulike Aconitum-arter vi har i norske hager. Her omtales noen av dem: de blå typene storhjelm og prakthjelm, som også har andre fargevarianter, og den gule ulvehjelm.

Storhjelm

Storhjelm (Aconitum napellus L. ssp lusitanicum Rouy.) skiller seg ut ved å ha mye hår på blomsterskaftet og hår på selve hjelmen, både på utsiden og innsiden av blomsterdekkbladene. Blomsten får dermed en litt blågrå farge. Hjelmen er også litt kortere enn for eksempel hos prakthjelm. 

Storhjelm regnes som en klosterplante i Norge og er brukt som medisinplante, til bedøvelse på grunn av sin giftighet. I Norden nevnes den første gang i 1563 under navne "napellenurt". I Norge nevnes den første gang i Christian Gartners Horticultura, som var Norges første hagebok. Fordi den var så giftig forsøkte Gartner å utrydde den.

Da prakthjelmen ble vanlig ser det ut til at storhjelmen ble spadd ut av hagene og erstattet med den vakrere prakthjelmen. Storhjelm setter modne frø og spres lett, og langs kysten nordpå finnes mye forvillet storhjelm.

Rosa storhjelm

Det finnes også en lys variant av storhjelm, Aconitum napellus L. 'Carneum'. Rosa storhjelm har et litt mer brunlig skjær på blad og stilk, og hjelmen er som navnet sier, lys rosa. Gammel type av denne er så langt bare funnet i prestegårdshagen på Hadsel i Vesterålen, og denne er nå bevart i Tradisjonshagen ved Botanisk hage i Tromsø.

Nyere typer av rosa storhjelm finnes i handelen, men disse ligner ikke planten fra Hadsel.

Ulvehjelm

Vi har to lys gule arter av hjelm som brukes i norske hager, ulvehjelm (Aconitum lycoctonum L. ssp lycoctonum) og gulhjelm (A. anthora). Ulvehjelm har en lang og smal hjelm, mens gulhjelmen har en mer firkantet form. Gulhjelm er omtalt i gammel hagelitteratur, så det kan finnes gammelt materiale av denne som ikke er funnet. Her omtales spesielt ulvehjelm som det finnes dokumentert gammelt materiale av i Norge.

I Danmark er ulvehjelm kjent fra en samling kobberstikk fra 1650-tallet, og den ble dyrket på et gods der i 1673.

I Norge er den omtalt i kallsboka til Steigen kirke i 1872, da den ble dyrket i prestegårdshagen der. Planten er forsvunnet derfra, men den er funnet i prestegårdshagen på Hadsel der man vet den ble dyrket først på 1900-tallet. Fra Stavanger nevnes den i Moes blomstringsoversikter fra 1905 og utover til 1926.

Ulvehjelm er viltvoksende i Mellom-Europa. Som andre hjelm-arter er den meget giftig, og den har fått navnet sitt fordi rota er brukt som ulvegift.

Prakthjelm

Prakthjelm (Aconitum stoerkianum Rchb.) skiller seg fra storhjelm ved at den er helt glatt på blomsterskaftet, og den er hårete bare på innsiden av dekkbladene. Selve hjelmen er mer langstrakt enn hos storhjelm. Til Tradisjonshagen i Tromsø er det samlet inn prakthjelm fra ulike steder, og det er ganske stor variasjon mellom typene, for eksempel i farge, blomstertetthet og i type forgreining av blomsterstanden.

Prakthjelm er i hagesammenheng yngre enn storhjelm. Fra Tyskland er den kjent fra 1793, og den er dokumentert dyrket i Danmark første gang i 1817. I Norge er den oppført i Rathkes oversikt over plantene i botanisk hage i Christiania i 1823. Sannsynligvis ble den en vanlig hageplante utover på 1800-tallet, og den er i dag en meget vanlig hageplante i norske hager.

Lys prakthjelm

Lys prakthjelm (Aconitum stoerkianum Rchb. 'Bicolor') er en vakker art der blomsterfargen er satt sammen av hvitt og blått. Blomsterstilken er glatt som hos prakthjelm, mens blad og stilker er noe lysere i grønnfargen enn hos hovedarten.

Trolig er denne like gammel i Norge som hovedarten, blant annet er denne også nevnt i plantelisten for botanisk hage i Christiania fra 1823.

Lys prakthjelm er litt mindre hardfør enn prakthjelm, men er utbredt over hele landet. Den brukes mye til hekk i Nordland der den har fått lokale navn som både studenternese og lærernese.

Lyst på en plante?

Fikk du lyst på et eksemplar? Plantene er bevart ved botaniske hager, museer eller andre institusjoner som Norsk genressurssenter samarbeider med, men det er for tiden ikke noe organisert system for å dele disse plantene.

Enkelte planteskoler kan ha gamle stauder eller du kan være heldig og få tak i dem via deleordninger i hagelag eller hos venner og kjente med gamle stauder i hagen. Staudegruppa i Norges gartnerforbund presenterer en liste med tilgjengelige stauder via lenken til venstre, noen av dem har lang historie og selges under varemerket PLANTEARVEN®.