Tomat

Tomat er en av verdens mest dyrkede grønnsaker. Bare to sorter med norsk opphav er bevart i den nordiske genbanken.

Tante_Ci_tomatLiggende
Gule tomater av sorten 'Tante Cis' med Trondheimsfjorden i bakgrunnen. Foto: Stephen Barstow
Tomater_NorderasBusk.jpg
Tomatsorten 'Norderås Busk' ble foredlet fram ved Norges Landbrukshøgskole på 1950-tallet. Foto: NIBIO
Old Norway fra US Seed Savers_PawelChrominski.jpg
Denne tomatsorten heter 'Old Norway' og den har kommet til NordGen fra organisasjonen Seed Savers Exchange i USA. Kanskje har utvandrere fra Norge hatt frø med seg til USA en gang i tiden? Foto: Pawel Chrominski
Tante_Ci_ihaandSB.jpg
De første tomatene som kom til Europa var sannsynligvis gule, derav navnet gulleple, eller pomodoro på italiensk. Dette er sorten 'Tante Cis' som også går under navnet 'Ansofs gule'. Foto: Stephen Barstow
Tante_Ci_froeSB.jpg
Det er lett å høste tomatfrø selv. Tomatfrø har også lang holdbarhet. Foto: Stephen Barstow
Gjaeringpaaglass_norderabusk.jpg
Et godt tips: Sett frømassen fra de modne tomatene til gjæring noen dager. Etter en gjæringsprosess er det enklere å skylle ut frøene som så kan tørkes uten at de klistrer seg sammen. Foto: Solhatt økologisk hagebruk as
Tomat 'Norderås busk' Ansofs gule tomat

Tomat er ved siden av løk, verdens mest dyrkede grønnsak. Tomat kan dyrkes på friland i de beste strøk av Norge, men kommersiell dyrking må foregå i veksthus. Fordi Norge befinner seg på nordgrensa for tomatdyrking, har vi heller ingen lang liste over sorter eller landraser som er utviklet i Norge. 

Frøsamlingen til Nordisk genressurssenter inneholder 99 ulike aksesjoner (sorter e.l.), men bare to er fra Norge; 'Norderås busk' og 'Tante Cis'.

'Norderås busk'

Tomatsorten 'Norderås Busk' er et resultat av foredlingsarbeid som ble gjort ved Institutt for grønnsakdyrking ved Norges Landbrukshøgskole i 1950-årene.

'Norderås Busk' er en busktomat, en tidlig sort som også kan plantes på friland. Fruktveggene er tykke, men fruktene blir bløte når tomatene er fullmodne. Sorten har dårlig lagringsevne og egner seg derfor best for hobbydyrkere. I privathager er derimot sorten godt egnet fordi den er tidlig, robust, sterk mot tørråte, har god smak og gir høy avling.

Foredling ved NLH

I foredlingen på NLH i 1950-årene ble vill tomat krysset med kjente kulturtomatsorter for å få en sort med tidlig blomstring og fruktsetting samt resistens mot sykdommer som blant annet tørråte og virus. Sorten fikk ikke noen stor utbredelse, noe som kan skyldes at frilandsdyrking av tomat ikke ble noen stor kultur, og at tomatproduksjon i Norge utviklet seg til å bli en veksthusproduksjon.

Til hobbyhagebruket kom det raskt nye sorter fra de store utenlandske frøfirmaene som ble markedsført av norske frøfirmaer.

Sorten er nevnt i Norsk Hagebruksleksikon som kom ut i 1960, og ble dyrket av noen gartnere, men den er f.eks. ikke nevnt i norske frøkataloger på den tiden.

På markedet i 1955

Det er ikke helt klart hvilke kultursorter som ble brukt som morsorter til 'Norderås Busk', men trolig var det busktomatsortene 'Bonner Beste' og 'Bonita Busk'. I alle fall ble kryssingene sammenlignet med, og var bedre enn disse i prøvedyrking i 1954 og 1955.

De ’sortene’ som ble prøvd ut var ’familier’ som ikke var genetisk stabile enda, men i 1955 var foredlingen kommet så langt at A.R.Persson, som senere ble professor i grønnsakdyrking, sendte to av de beste familiene, som ble kalt ’Norderås Busk 58’ og ’Norderås Busk 93’, ut på markedet. 

Mattilsynet godkjente 'Norderås Busk' som tradisjonssort i november 2014.

Sterk mot tørråte

Busktomater har begrenset vekst i høyden og har flere stammer. Erfaringsmessig er det en fordel å begrense antallet stammer til 3 eller 4. Dette gir en mer kontrollert vekst med mindre bladverk og større frukter. For mye bladverk øker faren for soppsykdommer.

Plantene blir typisk ca en meter høye og trenger oppbinding. På grunn av at den er så tidlig kan Norderås Busk også plantes på friland, men avlingen er da lavere enn i veksthus.

'Tante Cis' eller 'Ansofs gule'

I 2007 fikk Planteklubben for grønnsaker (nå KVANN) tak i frø av inntil da navnløs gul tomatsort. Frøene stammet fra legendariske Cecilie Jensen som drev Urtehagen på Domkirkeodden ved Hamar, og sorten fikk derfor navnet 'Tante  Cis'. 

Etter hvert kunne Cecilie Jensen bidra med mer informasjon om sorten, som hun i sin tid hadde fått frø av fra like legendariske urteentusiast Ansof Christophersen på Songe ved Tvedestrand.

Kom til Norge via skipsfarten

- Jeg fikk frøene av Ansof Christophersen på et urtekurs  sommeren 1975, forteller Jensen. - Den gang forsto jeg det slik at sorten hadde vært dyrket i Norge i minst 80 år, og at den hadde kommet til Norge via en rederfamilie i Arendal. Mange planter kom til Norge via skipsfarten på den tiden.

Cecilie Jensen fortalte at hun kalte tomaten for 'Ansofs gule', og hun ga Ansof Christophersen æren for at den gule tomaten hadde blitt tatt vare på og spredd til flere. Men da var allerede tomaten bevart i den nordiske genbanken under navnet 'Tante Cis'.

'Ansofs gule' eller 'Tante Cis' er en middels stor gul tomat som er svært god på smak. Dyrket i uoppvarmet veksthus gir sorten gode avlinger i Trøndelag. Ved utplanting i juni kommer de første modne tomatene i slutten av august.

Høst frø selv

Tomat er et av grønnsakslagene som er lettest å frøformere selv. Tomater som det skal høstes frø av bør ikke høstes før de er mørk røde, bløte og nesten overmodne. Frøene vaskes ut i en sil og legges til tørk. 

Tomatfrø har en tendens til å klistre seg mye sammen og er da vanskelig å skille. Et tips er å la frømassen stå til gjæring 4-5 dager. Da brytes geleen som frøene ligger i ned, og det er lettere å skylle frøene rene. Gjæringen kan også ta livet av bakterier som følger frøet.