La gamle stauder få stå

Hvis du flytter til et hus med en gammel hage er det svært sannsynlig at du vil finne gamle stauder der. Også i hager ved hus som er fraflyttet eller ikke har vært bebodd i mange år står det ofte igjen gamle stauder. Mange stauder er svært bestandige og overlever i lang tid med minimalt med stell.

Men de overlever ikke en gravemaskin eller aktiv fjerning, noe som ofte skjer når et hus og en hage får nye eiere. Og de fleste staudene vil etterhvert forsvinne og bli utkonkurrert av andre planter og ugras hvis de blir overlatt til seg selv over svært lang tid.

Gå forsiktig fram

I gjengrodde hager er det heller ikke så enkelt å finne fram til de gamle staudene som kan være verdifulle. Da må man begynne med å luke det ugraset man kjenner igjen og tynne ut i krattet. Når staudene får en sesong på seg vil de blomstre og det er lettere å vurdere hva som bør tas vare på. Her gjelder det å være tålmodig og gå forsiktig fram.

Vær også oppmerksom på at det er er store klimatiske forskjeller i Norge. Planter som fagerfredløs, kanadagullris, japanlykt og såpeurt opptrer ugrasaktig i sør, men kan være verdifulle hageplanter i nord.

Det er også store forskjeller på hvordan stauder bør stelles for at de skal vare lengst mulig. I heftet Ta vare på plantene (Langeland og Asdal) som ble utgitt av Norsk genressurssenter i 2004 ble det trykket en liste med anbefalinger som gjengis her.

Kan stå i ro i lang tid:

Aconitum (hjelm), Alchemilla (marikåpe), Aruncus (skogskjegg), Asparagus (asparges), Astilbe (spir/astilbe), Bergenia (bergblomst), Cimicifuga (ormedrue), Clematis (klematis), Dicentra spectabilis (løytnantshjerte), Dictamnus (askrot), Epimedium (bispelue), Filipendula (mjødurt), Helleborus (julerose), Hemerocallis (daglilje), Hosta (bladlilje), Inula (alantrot), Ligularia (nøkketunge), Lilium martagon (martagonlilje), Lychnis chalcedonica (brennende kjærlighet), Macleaya (fjørvalmue), Meum (bjørnerot), Paeonia (peon), Rheum (prydrabarbra), Rodgersia (bronseblad), Smilacina racemosa, (klasefjør), Thalictrum (frøstjerne) og Veratrum (nyserot).

Plantes dypere av og til

Disse staudene har en tendens til å vokse opp av jorda og bør plantes dypere av og til eller få tilført dressing.

Anemone hupehensis (høstanemone), Astilbe (spir), Cimicifuga (ormedrue), Geum (humleblom), Heliopsis helianthoides var. scabra, (rusoløye) og Primula (primula/nøkleblom).

Bør omplantes for å bevare vitalitet

Achillea (ryllik, hvert 5.–6. år), Ajuga (jonsokkoll), Anthemis (gåseblom), Armeria (fjørekoll), Artemisia (malurt), Aster (asters, hvert 2.–4. år), Bellis (sorter av tusenfryd), Campanula (klokke), Centaurea (knoppurt), Coreopsis (vakkerøye, hvert 3.–4. år), Delphinium (ridderspore, hvert 5.–6. år), Doronicum (gullkorg, hvert 6.–8. år), Echinacea (purpursolhatt, hvert 5.–10. år), Erigeron (bakkestjerne, hvert 5.–6. år), Gentiana sino-ornata (kinasøte, hvert 2.–3. år), Helenium (solbrud, hvert 5.–6. år), Iris (Iris/sverdliljer),  Leucanthemum  (krage, hvert 3.–4. år), Monarda (hestemynte), Phlox paniculata-hybrider (høstfloks, hvert 8.–10. år), Primula (nøkleblom, hvert 2.–3. år), Polygonum affine (dvergslirekne, hvert 3.–6. år), Rudbeckia (solhatt, hvert 5.–10. år), Solidago (gullris, hvert 5.–6. år), Tanacetum (rosekrage, reinfann, hvert 3.–4. år), Trollius-hybrider (ballblom, hvert 8.–10. år), Viola (fioler) og Heuchera-hybrider (alunrot).