Karve (Carum carvi)

 

Karve 11.5.2022-1-liten.jpg
Frøblada til karve er lange og smale og er helt annerledes enn de varige blada. Foto Ove Hetland/NIBIO.

 

Frøplante

Karve 11.5.22-1-liten.jpg
T.v. ses de to avlange frøblada og t.h første varige blad. Nede ved basis er et nytt blad på vei opp og rosetten er i ferd med å utvikles. Foto Ove Hetland/NIBIO.

 

Frøblada til karve er smale, lange og nærmest tråd- til sylforma. Selve bladplata går gradvis over i, og er bare litt breiere enn, bladskaftet. Bladspissen hos frøblada er tilspissa, og bladet har jevn bladkant (helranda).

Første varige blad er flika, oppdelte og helt annerledes enn frøblada. De varige blada er to til tre ganger finna med trådsmale fliker. Planta har ikke hår.

 

Karve 5.6.2022-3-liten.jpg
Flere blad i rosetten er utvikla. Slike unge blader av karve omtales gjerne som «karvekål», og samles tidlig i sesongen og kan brukes i matlaging. Foto Ove Hetland/NIBIO.

 

Mellomstadium

Karve 14.4.23-3 kopi-liten.jpg
En bladrosett er under utvikling. Hvert blad har en avlang form. Bladene på dette bildet er for det meste to ganger finna. Foto Ove Hetland/NIBIO.

 

Det dannes etter hvert en bladrosett, der hvert blad har et avlangt bladomriss og er to til tre ganger finna med trådsmale fliker. Bladskaftet har kanaler som etter hvert utvikler seg til hulrom. Blada hos karve har gjerne en lysegrønn farge og har både kryddersmak og lukt. Blada kan brukes til karvekålsuppe og frøene til krydder.

Større plante

Karve_Blika_blad_EllenSv.JPG
Et viktig kjennetegn hos karve er at øvre stengelblad har små fliker ved grunnen av bladslira. Dette ses tydelig der stengelen i forgrunnen krysser karveplanta i bakgrunnen. Foto Ellen Svalheim/NIBIO.

 

Blada i rosetten strekker seg etter hvert, og det vokser opp en greina stengel, som kan være svakt purpurfarga. Øvre stengelblad har små fliker ved grunnen av bladslira.