Gjeldkarve (Pimpinella saxifraga)

 

Gjeldkarve 11.5.22-1-liten.jpg
Frøplante av gjeldkarve sett fra siden. Frøblada er de to laveste blada. Foto Ove Hetland/NIBIO.

 

Frøplante

Gjeldkarve 11.5.2022-1-liten.jpg
Frøplante av gjeldkarve sett ovenfra. De første varige blada har ei nyreforma bladplate på en lang stilk. Foto Ove Hetland/NIBIO.

 

Frøblada til gjelkarve er ovale til eggforma. Bladspissen er avrunda, og bladet har jevn bladkant (helranda). Bladskaftet er kortere eller om lag like langt som bladplata.

Første varige blad har et tanna til begynnende flika, nyreforma bladomriss. Bladplata er festa på et forholdsvis langt bladskaft. Planta kan ha et dekke av tette små hår.

 

Gjeldkarve 5.7.22-3-liten.jpg
Flere blad i rosetten er utvikla. Bladskaftet hos gjeldkarve får gjerne purpurfarge. Foto Ove Hetland/NIBIO.

 

Mellomstadium

Gjeldkarve 28.03.23-3-liten.jpg
Ung bladrosett av gjeldkarve sett ovenfra. I sentrum av rosetten kan vi fortsatt se både frøblad og første varige blad. Foto Ove Hetland/NIBIO.

 

Det dannes etter hvert en bladrosett, der hvert blad har et avlangt bladomriss. Disse grunnblada er enten en ganger finna, med breie, butte småblad eller to ganger finna med smalere oppdeling. Bladskaftet har kanaler som av og til kan utvikle seg til hulrom. Bladskaftet er ofte purpurfarga. 

 

Gjeldkarve_blad_Bolette Bele.JPG
Gjeldkarve med typiske en ganger finna grunnblad og mer flika stengelblader på en trinn stengel. Foto Bolette Bele/NIBIO

 

Tilbake til "Spirer og småplanter av markblomster"

Større plante

Gjelkarve_blad_EllenSvalheim.JPG
Flika stengelblad hos gjeldkarve. Foto Ellen Svalheim/NIBIO

 

Det vokser opp en trinn til noe kantete stengel, som regel er den fylt og ikke innhul. Stengelen kan være snau eller litt håra. Stengelblada skiller seg fra grunnblada ved at de er mindre og er mer flika. De øvre stengelblada kan ha trådsmale fliker.