Prinsipper for beregning

Beregningene er avgrenset til å omfatte jordbrukssektoren, herunder hagebruk, gartneri og pelsdyr. Beregningene omfatter jordbruksvirksomheten på alle bruk, også deltidsbruk. Bortsett fra vederlag for bruk av jordbrukets maskiner utenom sektoren, er inntekter som jordbruksbefolkningen har ved virksomhet utenfor jordbruket, f.eks. ved industri- og anleggsarbeid, skogbruk og fiske, holdt utenom beregningene.
 
Mer presist omfatter beregningene når det gjelder inntektene, verdien av jordbruksprodukter for salg til sektorer utenfor jordbruket (registrert salg og direkte salg), og verdien av de jordbruksprodukter som produsentene bruker i egen husholdning (hjemmeforbruk). Videre beregnes verdien av endringer i buskap og lagerbeholdning av fôrmidler. Under inntektene tas også med verdien av jordbruksbefolkningens arbeids- og maskininnsats i forbindelse med investeringer i driftsbygninger, grøfting og nydyrking og ved reparasjoner av maskiner og redskaper. Vederlag for bruk av jordbrukets maskiner utenfor sektoren, f.eks. i skogbruket, i tilfeldig transport mv., inngår også i beregningene.
 
På kostnadssiden inngår samlet forbruk av ikke-varige produksjonsmidler og tjenester levert fra andre sektorer samt kapitalslitet, dvs. slitasje på det varige produksjonsutstyret i jordbruket, for maskiner og biler, bygninger og grøfter.
 
Trygdeavgiftene er holdt utenom beregningene med unntak av den kollektivt innbetalte medlemsavgiften til folketrygden som innbetales over jordbruksavtalen. Kostnadene til leid arbeidskraft holdes utenom.
 
Mellomproduktene, f.eks. hjemmeavlet fôr, omsetning av såkorn, settepoteter, livdyr osv., er hverken inntekts- eller kostnadsført. De inngår i den interne omsetningen i jordbrukssektoren.
 
Ved verdiberegningen er det for salgsproduktene nyttet de priser som produsentene får for varene levert andre sektorer eller levert konsument, hvis varene selges direkte. Som regel vil dette si priser levert ved meieri, slakteri, fabrikk o.l. Inntekts- og kostnadssiden omfatter derfor også henholdsvis den transportgodtgjøring og de transportkostnader jordbruket har for varen. Prisen på varene til hjemmeforbruk er beregnet ut fra hva jordbruket ville fått ved leveranse til andre sektorer, med fradrag for transport- og emballasjekostnader som spares inn ved at varen nyttes på gården.
 
Prisene som nyttes ved beregningen av kostnadene er på tilsvarende måte de priser som jordbruket må betale ved kjøp av driftsmidler og tjenester fra andre sektorer. Som regel vil dette si priser i innkjøpslag, maskinfirmaer, butikk o.l. Frakt av varene hjem til gården beregnes som egne kostnadsposter for de enkelte vareslag. Når det gjelder tjenester nyttes de satser som jordbruket må betale for å få tjenestene utført.
 
I prisene som nyttes er moms ikke inkludert, verken for inntekter eller kostnader. Dette prinsipp er valgt fordi moms er uten virkning for nettoinntekten til registrerte næringsdrivende. Ikke-registrerte produsenter, med årlig omsetning mindre enn den gjeldende grense for registrering, går inn i totalregnskapets beregninger på samme måte som de registrerte.
 
Investeringsavgiften er kostnadsført under de respektive poster og faller i sin helhet på kostnader innenfor gruppene kapitalslit og andre kostnader.
 
Ved verdiberegningen inntektsføres den produksjon som har skjedd i kalenderåret. Produksjonsmidler som er satt inn i produksjonen kostnadsføres i vedkommende kalenderår som produksjonen skjer. For planteprodukter inntektsføres etter dette prinsipp salget og hjemmeforbruket til mat for den produksjon som har skjedd i kalenderåret, selv om omsetning for en del av produksjonen først skjer neste år. Som eksempel kan nevnes korn og hagebruksprodukter, hvor en del av avlingen fra det ene beregningsår omsettes til ut i april-mai i det neste. På samme måte kostnadsføres f.eks. handelsgjødselforbruket i det kalenderår som faller sammen med produksjonsåret, selv om en del av handelsgjødselen allerede er innkjøpt foregående kalenderår.

En mer detaljert oversikt over beregningsprinsipper og metoder er gitt i publikasjonen om Totalkalkylen, avgitt juni 2001.

 

Datamaterialet og beregningsprinsippene i totalkalkylen er under løpende vurdering for å komme fram til sikrere tallserier. Hvert år vil det derfor for enkelte poster være behov for endringer. Slike endringer i beregningsprinsipper eller i grunnlagsstatistikken medfører behov for å justere seriene bakover.

Justeringene av seriene bakover kan deles i tre grupper:

 

Tabellseriene er i overensstemmelse med det beregningsgrunnlaget som ble nyttet i innstillingen om Totalkalkylen 2001.