2. Tabeller over virkningsgrad av husdyrgjødsel

Spredningsforhold og nedmolding

Virkningsgraden av uorganisk nitrogen (NH4+) i husdyrgjødsel, avløpsslam og silopressaft, ved ulike spredningsmåter og spredningsforhold er vist i Tabell 2. Virkningsgraden reduseres med økende tid fra spredning til nedmolding i åker, og ved overflatespredning er det gruppert i tre klasser for spredningsforhold. Spredning i kjølig, stille og fuktig vær (liten fordamping) regnes som gunstige forhold, mens spredning i varmt, tørt vær med vind (stor fordamping) regnes som ugunstige forhold.

Ved nedmolding om høsten blir faktorene ytterligere redusert på grunn av tap gjennom vinteren (Tabell 5), og det blir også regnet med dårligere virkning ved bruk av store mengder husdyrgjødsel (Tabell 6).

Tørrstoffinnhold

Virkningsgraden av uorganisk nitrogen er avhengig av gjødslas tørrstoffinnhold. Jo lavere tørrstoff, jo bedre virkningsgrad.

For blautgjødsel/gylle av storfe og gris (type 1, 2 og 5 i Tabell 2) blir virkningsgraden korrigert ved endringer i gjødslas tørrstoffinnhold. For hver prosentenhet endring i tørrstoff oppgitt i Tabell 1 blir virkningsgraden ved nedmolding (<3t, 24t og 3 døgn) og overflatespredning (gunstig, middels og ugunstig) endret henholdsvis 0,02, 0,04, 0,04, 0,04 0,05 og 0,06 enheter. Dette gjelder for området 2-10% tørrstoff, og det forutsettes en rettlinjet sammenheng.

Organisk nitrogen

Virkningsgraden av organisk bundet nitrogen i husdyrgjødsel er gitt i Tabell 3. Her blir det skilt mellom vekster. Korn, som har konsentrert næringsopptak på forsommeren, utnytter organisk nitrogen dårligere enn for eksempel rot- og grønnforvekster og eng. Faktorene i Tabell 3 blir derfor halvert ved korndyrking. Ved sommerspredning regner en med dårligere utnytting på grunn av kort tid til omsetning av gjødsla.

Det organiske nitrogenet må omsettes av mikroorganismer til ammonium eller nitrat for å bli tilgjengelig for plantene. Omsetningshastigheten av organisk materiale er avgjørende for virkningsgraden, og det er skilt i tre klasser, høy, middels og liten omsetning. Høy omsetning er det ved høy jordtemperatur og høvelige fuktighetsforhold i jorda, mens omsetningen er liten ved kald, sur jord, og også når jorda er svært tørr.

For organisk nitrogen regner vi ett års ettervirkning (Tabell 4). For senere års ettervirkning blir mengdene så små at vi ser bort fra dem. Det er likevel slik at langvarig bruk av organisk gjødsel vil over tid gi en viss økning i jordas moldinnholdet, en faktor som brukes som korreksjonsfaktor ved beregning av gjødslingsbehov.

Spredetidspunkt

Spredning av husdyrgjødsel utenom vekstsesongen gir stor risiko for tap av næringsstoffer. Forskriften om gjødselvarer mv av organisk opphav regulerer når det er tillatt å spre husdyrgjødsel. Spredning uten nedmolding/nedfelling skal skje i perioden fra våronnstart til 1. september. Fra 1. september til 1. november er spredning med nedmolding tillatt. Ingen spredning er tillatt i perioden fra 1. november til 15. februar.

Ved vår og sommerspredning regnes full virkning av fosfor og kalium (tabell 5). Det er liten risiko for avrenning av uorganisk nitrogen i denne perioden, men stor fare for gasstap (tabell 2). Høstspredning kan gi redusert plantetilgjengelighet av fosforet på grunn av binding til jord. På organisk jord, med liten bindingskapasitet for fosfor, kan gjødsling utenom vekstsesongen gi spesielt stor risiko for fosfortap. Nitrogenvirkningen er usikker ved høstspredning, og betydelig redusert sammenlignet med vårspredning. Spredning i vekstsesongen er best i forhold til både miljø og ressursutnyttelse.

Mengde tilført husdyrgjødsel

Mange forsøk har vist at virkningsgraden av husdyrgjødsel går ned ved bruk av store mengder. Dette henger sammen med faktorer som spirehemming, uheldige omsetningsforhold i jorda, tilgrising av bladverk, tiltetting av porer og lignende, samt at en generelt får dårligere utnytting når plantene får tilført mer næring enn de har behov for. Utnyttingsgraden blir derfor knyttet opp mot mengden som blir tilført, og det tas her utgangspunkt i mengde tilført totalnitrogen (Tabell 6). Redusert utnytting ved store mengder gjelder for uorganisk nitrogen, fosfor og kalium. Det regnes full utnytting ved mengder under 12 kg totalnitrogen per dekar, ingen utnytting av mengder over 30 kg nitrogen, og gradvis nedtrapping.

Tabell 6. Virkningsgrad for fosfor, kalium og uorganisk nitrogen ved tilføring av ulike mengder totalnitrogen i husdyrgjødsel.

Eksempel:
Ved tilføring av 20 kg totalnitrogen per dekar, blir utnyttingsgraden 1,00 for de første 12 kg, 0,75 for de neste seks og 0,50 for de siste to kg. Utnyttingsgraden blir da (12*1,00 + 6*0,75 + 2*0,50)/20 = 0,88.

Oppsummering

Nitrogenvirkning:
Beregnes som en sum av uorganisk og organisk nitrogen etter korrigering:

Innhold av uorganisk nitrogen (Tabell 1a - f) multiplisert med virkningsgrad for spredeforhold (Tabell 2), eventuelt korrigert for tørrstoffinnhold. Videre multipliseres med virkningsgrad ved eventuell høstspredning (Tabell 5) og virkningsgrad for tilførte mengder (Tabell 6).
Innhold av organisk nitrogen (Tabell 1a -f) multiplisert med virkningsgrad for organisk omsetning (Tabell 3). Ettervirkning i Tabell 4 overføres til neste år.

Kalium- og fosforvirkning:
Innhold (Tabell 1a - f) multiplisert med virkningsgrad ved eventuell høstspredning (Tabell 5) og virkningsgrad for tilførte mengder (Tabell 6).