Grunnkart for arealregnskap

Datasettet er basert på eksisterende data fra det offentlige kartgrunnlaget (DOK), som viser arealressurs- og arealbruksdata, og innebærer ingen nykartlegging. I tillegg til arealressurs- og arealbruksdata er det lagt inn økosysteminformasjon i henhold til Eurostats klassifikasjonssystem. Datasettet kan kobles mot andre datakilder, f.eks. arealplaner, og benyttes som grunnlag for å utarbeide ulike typer arealregnskap.  Formålet er å tilrettelegge data for kommunal og regional forvaltning slik at kostnadskrevende dobbeltarbeid unngås. 

Testversjon 2 er nå tilgjengelig, se geonorge.no.

Status og framdrift

Testversjon 1, ble publisert i februar 2024. Tilbakemeldinger fra brukerne er samlet i rapporten "Grunnkart for bruk i arealregnskap – Tilbakemeldinger, vurderinger og anbefalinger". Her er også våre vurderinger av innspillene og anbefalinger til videre tiltak inkludert.

Testversjon 2 ble publisert 28. mars 2025. Med utgangspunkt i tilbakemeldingene på testversjon 1, har testversjon 2 fått en rekke forbedringer. Beskrivelse av hvilke endringer som er implementert og hva som er nytt er samlet i rapporten "Testversjon 2 – Nasjonalt grunnkart for bruk i arealregnskap".

Begge rapportene finner du under publikasjoner, nederst på siden.

Fram mot Årsversjon 2025 av Nasjonalt grunnkart for bruk i arealregnskap, som forventes lansert ved utgangen av 2025, inviteres ulike parter i Norge Digitalt til å prøve ut Testversjon 2 til ulike typer arealregnskap og geografiske analyser, samt gi tilbakemeldinger på innhold og utforming av datasettet. Tilbakemeldingene vil bli brukt til å revidere produktet fram mot Årsversjonen.

Datagrunnlag

Testversjon 2 av grunnkartet inneholder egenskapene Arealdekke, Arealbruk, Økosystemklasse, Areal, Kommunenummer, Kilde, Treslag, Grunnforhold og Arealbruk i hav (stedfast og ikke-stedfast).

Arealdekke baseres på klassifikasjonen av arealressurs i FKB-AR5 med tilleggsinformasjon om skog og snaumark. I testversjon 2 er dette temaet oppdelt i fire temalag; arealdekke, treslag, skogbonitet og grunnforhold.

Arealbruksklassifikasjonen baseres på SSB-arealbruk. En grov inndeling av arealbruken på land er gitt i arealbruk_hovedklasse, mens en mer fininndelt klassifisering finnes i arealbruk_underklasse. Nytt i testversjon 2 er at opplysninger om hva som er kildedata for de ulike polygonene også er tatt med. Denne opplysningen kan være til hjelp for å vurdere kvaliteten av de ulike avgrensingene, og det kan også lette arbeidet med å gå tilbake til kildedata for å rette feil. Arealbruk er gitt for bebygde og opparbeida arealer, for ubebygde områder vil disse kolonnene være blanke. Nytt i testversjon 2 er at også arealbruk i hav er gitt. Det er lagt inn to kolonner: HavArealbrukStedbundet viser installasjoner, og annen klart stedbundet aktivitet, mens HavFiskeriBruk viser områder der det foregår fiske. De to kolonnene kan ansees som en smakebit på hvordan arealbruk i hav kan framstilles, og det vil være viktig å få brukertilbakemeldinger på disse.

Økosystemklassifikasjonen følger så langt det er mulig Eurostats anbefalte klassifikasjon, (som er delt i 3 nivåer). I bebygde områder følges den til nivå 3 så langt det har latt seg gjøre. Prosjektet utarbeidet en liste over alle aktuelle kombinasjoner av arealdekke, arealbruk, treslag, grunnforhold, bonitet og kysttilhørighet. Med utgangspunkt i denne lista tilordnet Miljødirektoratet med bistand fra NINA Eurostat-klasser til kombinasjonene. Som generelt prinsipp ble det lagt til grunn at arealbruksklassene overstyrte arealdekke der disse var i konflikt.

Rapporten «Grunnkart for bruk i arealregnskap» dokumenterer datagrunnlag og produksjonsprosesser nærmere.

Bruksområder

Med ett felles grunnkart får alle kommuner det samme grunnlaget for sine arealregnskap. Datasettet kan kobles mot andre datakilder, for eksempel kommuneplaner, og benyttes som grunnlag for å utarbeide ulike typer arealregnskap.

Med utgangspunkt i grunnkartet blir de ulike kommuneregnskapene sammenliknbare på tvers av sektorer, kommuner og regioner. Samtidig kan kommuner og fylker, sammen med rådgivende firma, konsentrere seg om metodikk og supplerende temadata og for å lage sektorspesifikke regnskap.