Grunnkart for arealregnskap

Grunnkartet for bruk i arealregnskap er et nytt, nasjonalt grunnkart sammensatt av eksisterende informasjon om arealdekke, arealbruk og økosystemer. Kartet er utviklet gjennom et samarbeid mellom NIBIO, SSB, Kartverket og Miljødirektoratet.

Felles hovedregnskap, ulike sektorregnskap

Grunnkartet viser en grov inndeling av arealressurser, arealdekke og økosystemtyper. Kartet gir ikke detaljert informasjon om jordkvalitet, naturskog eller spesifikke verneverdige naturområder. Med grunnkartet har lokale og regionale arealregnskap fått en felles grunnmur. Kommuner og fylker kan nå bruke mer av tiden sin på å lage mer spesifikke arealregnskap oppå denne grunnmuren. Ved å legge til mer detaljerte data om naturverdier, jord og klima, kan det utvikles sektorregnskap som viser utvikling innenfor naturmangfold, jordbruk og klimakonsekvenser av arealbruksendringer.

Datasettet er en sammenstilling av et lite antall helt grunnleggende datasett som viser arealressurs- og arealbruksdata. I tillegg er det lagt inn en økosystemklassifikasjon basert på den informasjonen som er tilgjengelig. Kartet kan være basis for mange ulike regnskap. Formålet er å tilrettelegge data for kommunal og regional forvaltning slik at kostnadskrevende dobbeltarbeid unngås. 

En første versjon av grunnkartet, testversjon 1, ble publisert i februar 2024. Basert på tilbakemeldinger fra brukerne, arbeides det med videreutvikling og forbedring av datasettet. Noen tiltak vil bli implementert i en testversjon 2 som kommer i løpet av vinteren 2025. Andre tiltak må utvikles videre til årsversjon 2025, som kommer før jul 2025.

Datagrunnlag

Grunnkartet innebærer ingen nykartlegging, men er basert på detaljerte data fra det eksisterende offentlige kartgrunnlaget (DOK). Arealressurser (FKB-AR5) og arealdekke (AR50) gir informasjon som viser hvor det er frodig eller skrinn skog, om det er myr eller jordbruksareal, vann eller ikke skogdekte kystheier og fjellområder. Arealbruk (SSB-arealbruk) viser arealbruken i bebygde områder, som hvor det er boliger, skoler, næringsområder og sykehus. Inndelingen i økosystemer er utviklet av Miljødirektoratet, basert på et system laget av Eurostat.

Rapporten «Grunnkart for bruk i arealregnskap» dokumenterer datagrunnlag og produksjonsprosesser nærmere.

Bruksområder

Med ett felles grunnkart får alle kommuner det samme grunnlaget for sine arealregnskap. Datasettet kan kobles mot andre datakilder, for eksempel kommuneplaner, og benyttes som grunnlag for å utarbeide ulike typer arealregnskap.

Med utgangspunkt i grunnkartet blir de ulike kommuneregnskapene sammenliknbare på tvers av sektorer, kommuner og regioner. Samtidig kan kommuner og fylker, sammen med rådgivende firma, konsentrere seg om metodikk og supplerende temadata og for å lage sektorspesifikke regnskap.

Tilbakemeldinger og framdrift

Samarbeidspartene, NIBIO, SSB, Kartverket og Miljødirektoratet, har mottatt mange tilbakemeldingene fra brukerne på testversjon 2 av grunnkartet. Disse tilbakemeldingene er samlet i rapporten «Grunnkart for bruk i arealregnskap – Tilbakemeldinger, vurderinger og anbefalinger». Her er også våre vurderinger av innspillene og anbefalinger til videre tiltak inkludert.

Noen tiltak blir implementert i testversjon 2, som kommer i løpet av vinteren 2025. Andre tiltak må utvikles videre i årsversjon 2025, som kommer før jul 2025.

 

Vedlegg

Kronikk i Kommunal rapport: "Grunnkart blir viktigere for arealregnskapene", 18.9.2024

0.739 MB pdf

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Grunnkart for bruk i arealregnskap er en sammenstilling av arealressurs- og arealbruksdata fra de norske primærdatasettene. I tillegg er det lagt inn økosysteminformasjon i henhold til Eurostats klassifikasjonssystem. Datasettet kan kobles mot andre datakilder, f.eks. arealplaner, og benyttes som grunnlag for å utarbeide ulike typer arealregnskap. Grunnkartet er et samarbeidsprosjekt mellom NIBIO, SSB, Kartverket og Miljødirektoratet.

Sammendrag

Arealregnskap som begrep er brukt i et vidt spekter av sammenhenger. Vi anbefaler at det etableres et felles, omforent rammeverk og definisjoner for arbeidet med arealregnskap. Sektorspesifikke arealregnskap kan deretter utvikles videre fra et slikt rammeverk. Vi anbefaler spesielt at det etableres en felles, standardisert løsning for arealregnskap innen kommunal og regional arealplanlegging. For at arealregnskap skal kunne sammenlignes, både mellom ulike kommuner og regioner og på tvers av tema eller sektorer, ser vi behov for at det etableres et felles kartgrunnlag for bruk i arealregnskap hvor arealendringer fanges opp, dokumenteres og måles. Grunnkartet bør baseres på eksisterende metode for kartlegging av arealressurser og arealbruk. Elementene som bør gå inn i dette grunnkartet foreligger hos NIBIO, SSB og Kartverket. Arealregnskap for ulike tema eller sektorer, det være seg for eksempel naturregnskap eller klimagassregnskap for arealbrukssektoren, kan baseres på de endringer som kommer frem av grunnkartet.