Grunnkartet er basert på eksisterende data fra det offentlige kartgrunnlaget (DOK), og viser arealressurs- og arealbruksdata, i tillegg til økosysteminformasjon i henhold til Eurostats klassifikasjonssystem.
Formålet med grunnkartet er å styrke kunnskapsgrunnlaget for arealforvaltning, unngå dobbeltarbeid i forvaltningen og gi et felles utgangspunkt for planlegging og statistikk. Et felles datagrunnlag legger til rette for sammenlignbare analyser på tvers av kommuner, regioner og sektorer.
Datagrunnlag
Grunnkartet innebærer ingen nykartlegging, men er basert på detaljerte data fra det eksisterende offentlige kartgrunnlaget (DOK). Grunnkartet oppdateres og publiseres i årsversjoner. Kildedataene som inngår i grunnkartet har ulik oppdateringsfrekvens. Det er derfor viktig at feil som oppdages i grunnkartet rettes i de opprinnelige kildedataene, slik at kvaliteten forbedres ved neste publisering av grunnkartet.
Arealressurser (FKB-AR5) og arealdekke (N50 Kartdata, FKB-vann, SR16 og AR-FJELL) gir informasjon om blant annet jordbruksareal, skog, myr, vann og åpne fastmarksområder i kyst- og fjellområder.
Arealbruk på land (SSB-arealbruk) viser arealbruken i bebygde områder, som boliger, skoler, næringsområder og sykehus, mens arealbruk i hav (SSB-arealbruk_hav) viser stedfast arealbruk i havområdene.
Inndelingen i økosystemer er utviklet av Miljødirektoratet og er basert på et klassifikasjonssystem fra Eurostat.
Rapporten «Nasjonalt grunnkart for arealanalyse – Årsversjon 2025» dokumenterer datagrunnlag og produksjonsprosesser (se publikasjoner nederst på siden).
Bruksområder
Grunnkartet er særlig nyttig for planlegging, forvaltning, analyse og statistikk. Datasettet kan kobles med andre datakilder, for eksempel kommuneplaner eller naturdata, som grunnlag for å utarbeide ulike typer natur- og arealregnskap.
Grunnkartet er heldekkende for hele Fastlands‑Norge, inkludert virkeområdet til plan- og bygningsloven, og strekker seg en nautisk mil utenfor grunnlinjen. Datasettet er tilgjengelig, standardisert og dokumentert i Geonorge.
Historikk
Grunnkartet er dokumentert i flere rapporter, som er tilgjengelige under publikasjoner nederst på siden.
Arbeidet med Nasjonalt grunnkart for arealanalyse startet i 2023 som et samarbeid mellom NIBIO, SSB, Kartverket og Miljødirektoratet. Utviklingen tok utgangspunkt i metoder og datagrunnlag som fra den offentlige arealbruks- og arealressursstatistikken, og er ytterligere beriket ved at flere datakilder er inkludert.
Testversjon 1 ble publisert i februar 2024. Tilbakemeldinger fra brukerne er oppsummert i rapporten "Grunnkart for bruk i arealregnskap – Tilbakemeldinger, vurderinger og anbefalinger", som også inneholder vurderinger og forslag til videre utvikling.
Testversjon 2 ble publisert i mars 2025. Basert på tilbakemeldingene fra første testversjon ble det gjort en rekke forbedringer. Endringer og nye funksjoner er dokumentert i rapporten "Testversjon 2 – Nasjonalt grunnkart for bruk i arealregnskap". Rapporten "Nasjonalt grunnkart for arealanalyse, Testversjon 2 – Tilbakemeldinger og vurderinger" oppsummerer brukererfaringer og faglige vurderinger.
Årsversjon 2025 ble publisert i mars 2026. Denne versjonen representerer den første standardiserte utgaven av grunnkartet, og er dokumentert i rapporten ”Nasjonalt grunnkart for arealanalyse – Årsversjon 2025”.