Skap liv i hagen – så din egen blomstereng 

Det er noe med blomsterenga som rører ved oss. Kanskje er det minner om barndommens somre, eller synet av de ville markblomstene og et summende insektsliv som treffer oss. For i motsetning til monotone plener og striglete bedd, byr blomsterenga på et vakkert kaos der naturen virkelig får utfolde seg.

Men ei blomstereng er ikke bare til glede for oss. Den spiller også en avgjørende rolle for insekter og det økologiske mangfoldet. I enga får pollinerende insekter som villbier, sommerfugler, blomsterfluer og humler sin dose nektar og pollen fra et variert utvalg av markblomster gjennom hele sesongen, i tillegg til et sted og yngle og søke tilflukt.

Endrede jordbruksmetoder og utvidelsen av byer og urbane strøk har blant annet slukt de blomsterrike slåttemarkene. Slåttemarker ble brukt til å slå gras og høy for fôr til husdyr over lang tid, og utviklet dermed et rikt og variert plante- og dyreliv på grunn av den jevnlige slåtten og mangel på gjødsling og andre intensive jordbruksmetoder.  I løpet av 1900-tallet forsvant rundt 90 prosent av slåttemarkene i Norge. Og de blir stadig færre. Det betyr at insektene har mistet mange av leveområdene sine.

Denne utviklingen har betydning for naturen, men også for matproduksjonen. Flere av våre aller viktigste jordbruksplanter og matressurser er helt avhengige av pollinering fra insekter.

En firedel av alle pollinerende insekter i Norge er oppført på «Norsk rødliste for arter 2021» som truet eller nær truet av utryddelse. Pollinatorer er dyr som hjelper planter med å lage frø og frukt ved å flytte pollen fra en blomst til en annen. Eksempler på dette er insekter som villbier, humler, sommerfugler og biller, men også fugler og flaggermus kan være pollinatorer.

Forskere ved NIBIO jobber nå sammen med forvaltningen og grunneiere for å bevare disse artsrike naturtypene. Men tilbakegangen går dessverre likevel fortere enn restaureringen.

NIBIO-forskerne Trygve Aamlid og Ellen Svalheim er medforfattere av boka «Norske blomsterenger». De mener alle kan bidra for å gjøre hverdagen enklere for pollinatorene som får stadig lengre å fly fra blomst til blomst.

– Å dyrke fram en blomstereng er noe «alle» kan gjøre og vi ser at engasjementet for blomsterengene har spredt seg til både entreprenører, kommuner, borettslag, barnehager, skoler og hageeiere. Det har blitt en folkebevegelse, kommenterer Svalheim.

For at pollinatorene skal trives, er de imidlertid avhengige av naturlige omgivelser. Det vil si blomster som gjennom tusenvis av år har utviklet seg i samspill med insektene i et lokalt område. De våkner til liv på samme tid som insektene, blomstrer på ulike tidspunkt gjennom sesongen og tåler klimaet de lever i.

– Frø er ikke bare frø – og blomster er ikke bare blomster. Vi må bruke arter som hører hjemme her fordi våre trua insekter er tilpasset våre markblomster, understreker Svalheim.

Hun får støtte fra forskerkollega Aamlid:

– For å lykkes med ei frodig blomstereng, er det vesentlig å bruke regionalt tilpassede frøblandinger. Frøblandinger på hagesenteret som markedsføres som pollinatorvennlig blomstereng med importerte blomster, kan i verste fall gjøre mer skade enn nytte. Det kan se veldig flott ut med røde valmuer og blå kornblomster, men de hører ikke hjemme i den norske ville blomsterenga, som er de gamle slåttemarkene.

– Det er veldig synd at det er slik, for folk er veldig entusiastiske. Og så kan man bli lurt.

Se rundt deg

For å få en mest mulig naturlig blomstereng bør frøene komme fra ditt nærområde, eller den regionen du bor i. Også de artene som vokser i hele landet, som f.eks. blåklokke, er det viktig å samle lokalt. Det er fordi plantene venner seg til sine omgivelser og er spesielt tilpasset sitt område.

Om du har lyst til å etablere en blomstereng anbefaler forskerne at du ser hva du har rundt deg der du bor, før du kjøper frøblanding. Hvilke arter som finnes i en blomstereng, varierer mye rundt om i landet. Noen arter er mer vanlige på tørr enn på fuktig jord, mens andre arter trives bedre ved kysten enn i innlandet.

– Det aller beste er å samle frø selv. Se etter om du allerede har mange ville markblomster i ditt nærområde, for eksempel i en artsrik slåtteeng eller veikant, sier Svalheim.

Hun påpeker at å anlegge ei blomstereng dessuten kan være morsomt å gjøre sammen med noen.

– Dette kan være å samle inn frø sammen, så frøene i brett, og plante ut pluggplanter. Jo flere dere er, desto bedre er det, for da vil flere få et forhold til enga, lære om sammenhengene og ta vare på enga etterpå, tror hun.

Bildestripe under fra venstre: Frø av flekkgriseøre, ulike frø fra norske markblomster, frø fra rødknapp, frø fra blåklokke. Foto: Ove Hetland

Norske frøblandinger

Men det finnes også råd for de som ikke har mulighet til å samle frø selv.

– Fra NIBIO Landvik kan du kjøpe regionalt tilpassede frø til blomsterenga. På vårt kompetansesenter for blomstereng og naturfrø, har vi samlet inn frø av markblomster og oppformert regionale blomsterfrøblandinger fra ti ulike norske regioner, opplyser Aamlid.

– Det er viktig å velge område med omhu. For eksempel vil frøpopulasjoner fra Nord-Norge være tilpasset de regionale forholdene med korte, kjølige somre med lange dager og korte netter. Frøblandinger fra Sør-Norge eller fra utlandet, inneholder arter som ikke vokser vilt i nord. Eller det kan være populasjoner av samme art som blomstrer til feil tidspunkt og er dårlig synkronisert med de pollinerende insektene, sier han.

Det enkleste er å så frøene i åpen jord. Da er det ingen konkurrenter, og plantene får mer ro rundt etableringen. Mange av plantene i blomsterenga stiller dårlig i konkurranse med rasktvoksende grasarter og ugrasplanter.  

– Man bør helst så blomsterengfrøene på tørr og mager sandholdig jord. Her trives markblomstene bedre enn høymole, tistler, bringebær og brennesle, forklarer Svalheim.

Se deg gjerne ut en forhøyning i plenen eller en solrik og grusholdig veikant om du vil ha de plantene som trives best under tørre forhold, råder hun.

Skal du så i en eksisterende plen bør du helst starte med å så i flekker på noen få kvadratmeter.

– Dersom graset er tett, er det best å spa opp og snu grastorva og gjerne blande inn ugrasfri, skrinn og sandholdig jord, eventuelt sand. Om grasmarka er glissen, kan du lage sår i grastorva og løse opp jorda i overflata. Tett mosedekke bør rakes bort til du kommer ned på bar jord, kommenterer Aamlid.

For å få en jevn fordeling av frøene er det viktig at du deler innholdet i frøposen i to. Deretter sår du hele arealet med den ene halvdelen først, og så  sår du en til med den andre halvdelen, gjerne på tvers av retningen som du gikk i den første gangen. Etter såing sikrer du god jordkontakt ved å rake frøene forsiktig ned i det øverste jordlaget, før du tromler arealet.

Du må også belage deg på å være litt tålmodig.

– De fleste av blomsterengartene er flerårige og vil i såingsåret bare utvikle en rosett, for så å blomstre året etter, påpeker Svalheim.

Det betyr at det kan ta mange år før det fulle potensialet i mangfoldet får utviklet seg.

– Plant inn eller etterså gjerne med flere arter etter hvert, så vil artsmangfoldet i enga gradvis øke, råder forskeren.  

Men hun understreker at det er generelt lite arbeid med ei blomstereng, sammenlignet med en gressplen.

– Når enga er etablert, slås den oftest bare én gang i løpet av året, etter at plantene har blomstret ferdig og har satt frø.