Utskrift
NIBIO lever av prosjekter - vi henter inn rundt 400 millioner kroner årlig i prosjektinntekter fra nasjonale og internasjonale finansieringskilder. Vi har høy aktivitet innen EU- og EØS-prosjekter og vi deltar også i forskningsprosjekter i Asia, Afrika og Latin Amerika. NIBIO leder flere store internasjonale prosjekter med fokus på matsikkerhet og klimaendringer. Prosjektlisten er ikke fullstendig.
I "SmallHort" utforsker vi hvordan matsystemer basert på småskala hagebruk kan utvikles til å bli mer økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftige og samtidig øke i omfang. Dette vil gi fordeler både for natur og miljø og folkehelse.
Dyrking av fôr til drøvtyggere utgjør ryggraden i melk og kjøttproduksjon som er den økonomisk sett største landbruksproduksjonen i Norge. Grovfôrproduksjon foregår på rundt 65 % av det dyrkede arealet. De raske klimaendringene fører til nye muligheter, men gir også nye utfordringer. Nedbørsmønstre og temperatur endres samtidig som daglengden forblir uendret. Problem med vinterskader på flerårige engvekster ser ut til å øke i noen områder siden vinteren er blitt mer ustabil, og skader på grunn av overskudd av vann eller tørke i vekstsesongen gir usikkerhet i produksjonen. Det er derfor viktig å finne frøblandinger som er godt tilpasset lokale forhold. Dagens system for testing av nytt plantemateriale er kostbart og tidkrevende, og overføring av ny kunnskap til bøndene tar lang tid.
Forbruket av matpoteter er i senere tid dreid mot en økt andel små matpoteter, såkalt delikatessepoteter. Hovedmålet for prosjektet er å utvikle ny kunnskap, teknologi og verktøy for økt presisjon i dyrking og lagring av slike småpoteter. Formålet er at markedet for småpoteter i størst mulig grad skal kunne dekkes av norske småpoteter med rett kvalitet. For at produksjonen skal være lønnsom må antall knoller per plante økes, knollene må ha rett størrelse og være mest mulig jevnstore, og lagringsstrategiene må tilpasses poteter som er små og pakkes tettere i kassene.
Formålet med prosjektet er å ta i bruk satellitt-data fra Copernicus programmet for å utvikle rutiner og verktøy rettet inn mot jordbruksfaglige problemstillinger, og gjennom dette bidra med informasjon og råd til relevante aktører (bønder, rådgivere, jordbruksnæringa, kommuner, politikere og utdanningsinstitusjoner). Prosjektet skal dermed bidra til å forbedre dagens dyrkningspraksis, som gjennom en bedre utnyttelse av innsatsfaktorer som gjødsel og fôr også bidrar til å redusere klimaavtrykket til det norske jordbruket.