Divisjon for bioteknologi og plantehelse
SUSDOCK: Bærekraftig kontroll av høymole (Rumex spp.) i norsk grovfôrproduksjon – synergier mellom kartlegging og innovativ ugraskontroll
Slutt: des 2028
Start: des 2024
Både ett-, to- og flerårige ugrasarter kan være utfordringer i eng og beite, men ofte er de flerårige mest problematiske. De flerårige deles i to grupper, stedbundne (eks. høymole) og vandrende arter (eks. kveke). I eng og beite er det spesielt vanlig med de stedbundne artene og mange betrakter høymole som den mest problematiske.
Mer informasjon
Lenke til høymole (Rumex longifolius) i Plantevernleksikonet Lenke til byhøymole (Rumex obtusifolius) i Plantevernleksikonet Lenke til krushøymole (Rumex crispus) i Plantevernleksikonet| Status | Pågående |
| Start- og sluttdato | 31.12.2024 - 30.12.2028 |
| Prosjektleder | Lars Olav Brandsæter |
| Divisjon | Divisjon for bioteknologi og plantehelse |
| Avdeling | Skadedyr og ugras i skog-, jord- og hagebruk |
| Samarbeidspartnere | Prosjektet ledes av NMBU, hvor både BIOVIT og REALTEK er involvert, og er et samarbeid med NIBIO (Avdeling skadedyr og ugras i skog-, jord -og hagebruk), NLR, NORSØK, RISE (Research Institutes of Sweden), Biodrone AS og Kverneland Group Operations Norway AS |
| Finansieringskilde | Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA) og egeninnsats til firma-partnerne. |
Noen stikkord for uønskede aspekt knyttet til høymole er; vraking på beite, usmak på høy og surfôr og at de utkonkurrerer mer verdifulle arter. I dagligtale brukes betegnelsen ʻhøymoleʼ ofte som et artsnavn, men ofte er det tre arter: krushøymole, byhøymole og vanlig høymole.
Det er spesielt to særtrekk ved biologien til høymole som gjør den vanskelig å bekjempe, dens livskraftige påle-røtter og den store, persistente frøbanken. Direktetiltak mot høymole gjøres ved mekanisk eller kjemisk brakking (opprenskning) ved fornyelse av enga og ved bruk av selektive ugrasmidler i etablert eng.
Både intensiv jordarbeiding og bruk av ugrasmidler har negative konsekvenser for miljø og humanhelse. Av forebyggende tiltak, er godt etablert kulturgras, balansert gjødsling og god jordstruktur sentrale. Det er imidlertid behov for studier på sammenhengen mellom utbredelse av høymole og driftsforhold for å redusere behovet for direktetiltak. For å kunne redusere bruk av ugrasmidler og jordbearbeiding, er det en målsetning å iverksette kontrolltiltak bare der det er nødvendig (f.eks. punktsprøyting) og utvikle integrerte strategier som gjøre alternative kontrolltiltak mer ressurseffektive.
SUSDOCK vil bidra til dette ved å:
- Utvikle automatisk, bildebasert kartleggingsverktøy av høymolearter;
- Generere ny kunnskap om sammenhengen mellom høymoleforekomst og forklarende abiotiske og biotiske faktorer;
- Evaluere integrerte strategier for å bekjempe høymole på grasmark og under fornyelse av grasarealer med minimal jordbearbeiding og bruk av ugrasmidler;
- Evaluere punkt/flekk-påføring av ugrasmidler med nye plattformer som (ubemannede) droner og roboter.
