Aktuelt

Kornbønders vurdering av nye tiltak for integrert plantevern

I SMARTCROP-prosjektet utvikles det nye tiltak for integrert plantevern. Det er avgjørende at dette er tiltak som gårdbrukeren ønsker å ta i bruk. I prosjektet legger vi derfor stor vekt på brukerinvolvering  I høst ble det arrangert en fokusgruppe hvor forskerne fikk nyttige tilbakemeldinger fra korndyrkere og rådgivere på to ulike planteverntiltak i korn som utvikles i SMARTCROP-prosjektet.

 
Det første tiltaket er en sensorstyrt ugrasharv. Planen er å utvikle en harv som skal gi en presis og målretta ugrasbehandling. Teknologien vil bestå av et kamera som estimerer ugrastrykket, en «jord-sensor» som måler hardhet i harvesjiktet og en PC med et modelleringsverktøy som ut fra disse dataene tar beslutninger om når og hvor hardt det bør ugrasharves. Denne modellen gir deretter beskjed til harvas tinder som kan endres fra en «snill» vinkel til en «aggressiv» vinkel alt etter hvor hard ugrasharvinga bør være.. Korndyrkerne vektla at det er viktig at de kan bruke ny teknologi på flere redskaper og at gårdbrukeren bør kunne legge inn sine egne beslutningsregler som for eksempel vinkel på tindene i forhold til ugrastrykk.

Stramme karer på lysmeterlabben

Nytt fra WP 3.3. Feltsesongen er over og det lir mot vinter, men forsøksaktiviteten er fremdeles på topp i Smartcrop og nå pågår undersøkelser av om nedbør på frossen jord gir utlekking av plantevernmidler.
 

Bakgrunnen for studiene er at man ser at når jorda tiner og regn-/smeltevannet først infiltrerer, går dette veldig fort og vannet renner raskt gjennom jorda. Målinger i felt indikerer at man kan få høyere konsentrasjon av plantevernmidler i sigevannet ved slik rask transport gjennom jorda. PhD-stipendiat Roger Holten har planlagt forsøket som gjennomføres i samarbeid med masterstudent ved NMBU, Frederik Norheim Bøe. Til sammen 40 jordsøyler er hentet inn fra plogsjikt og undergrunnsjord i to jordbruksområder. Søylene tilsettes en blanding av plantevernmidler og utsettes for en frostperiode i fryserom før en nedbørsepisode simuleres i lysimeterlaboratoriet. Utlekkingsvann samles opp og analyseres for plantevernmidler. Jordsøylene er også scannet med CT for å gi et bilde av porestrukturen i jorda. Dette skal sammenholdes med konsentrasjoner av plantevernmidler i utlekkingsvannet. Resultatene skal bl.a. brukes til forbedret beskrivelse av avrenningen av plantevernmidler om vinteren/tidlig vår i utlekkingsmodellen MACRO. Denne modellen er utviklet ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) i Uppsala og brukes i godkjenningen av plantevernmidler. SLU er også partner i Smartcrop-prosjektet.

Risk efficiency analysis of IPM-based cropping systems: a Norwegian case

The characteristics of different integrated pest management (IPM) lead to a high diversity of ‘IPM-based’ practices, which bring challenges for farmers to choose the appropriate strategy for their cropping system. The uncertainty about the effectiveness of different strategies may discourage risk-averse farmers from adopting high IPM-based farming. Such concerns were the motivation for the investigation of the risk efficiency of different IPM strategies, performed by Ming Su, PhD Student in the SMARTCROP project.

In this study we used quantitative analyses to demonstrate and compare the risk efficiency of two cropping systems with different IPM levels in Southeastern Norway. The probability distributions of net income from those two systems, with and without the support of current subsidies, were simulated based on ten years of empirical data. For multivariate variables, we take into account the joint distribution by introducing two copulas. Our results generally show that, under current subsidy schemes in Norway, the higher level IPM cropping system is more, or at least equally, risk efficient when compared to the conventional cropping systems for farmers with a range of attitudes to risk. 

Tid for epler

Nytt fra arbeidspakke 2.2 i SMARTCROP.

 
Den norske eplehøsten er i gang. I SMARTCROP gjør Norsk Landbruksrådgiving et stort arbeid med å registrere avlingsnivå og årsaker til avlingstap i 30 eplefelt rundt Oslofjorden og Hardangerfjorden. Målet er å få ny kunnskap om hvilke planteverntiltak som lønner seg.

Positiv effekt av overvanning på spinnmidd

Nytt fra arbeidspakke 1.3 i SMARTCROP.

 
Vi har tidligere rapportert at overvanning med sprinklere hjelper mot mjøldogg og veksthusspinnmidd (lenke til tidligere sak). Årets forsøk i tunneljordbær bekrefter den positive effekten. Et minutts overvanning fire ganger om dagen reduserte skaden av spinnmidd like mye som kjemisk middel. Reduksjonen i bladskade var omtrent 38 % i forhold til den ubehandlete kontrollen. Vi har hatt god hjelp av den franske studenten Josephine Rehnfeldt i driftingen av årets forsøk. Hun er nå ferdig med et tre måneders opphold ved NIBIO. Oppholdet er en del av hennes studier ved CEFE i Montpellier.

Sensorstyrt ugrasharving

Nytt fra arbeidspakke 1.1 i SMARTCROP.

 
Frøugras i korn kan redusere kornavling betydelig. Vanligste praksis er å kontrollere slikt ugress med ugrasmidler (herbicider) tidlig i vekstsesongen. Eller som i økologisk produksjon, ugrasharve med en langfingerharv. Å ugrasharve er en relativt brutal metode hvor både ugras og korn harves, noe som medføre risiko for skade på kornet. Kombinasjonen av hastighet, tindenes utforming (vinkel og tykkelse), jordas hardhet med mere påvirker resultatet. I SMARTCROP utvikler forsker Therese W. Berge (NIBIO) i nært samarbeid med Frode Urdal og hans kolleger i Adigo AS et system for sensorstyrt ugrasharving. Hypotesen vi jobber etter er at bruk av en DAT sensor bestående av et digitalt kamera og intelligent bildeanalyse, og en sensor som måler jordas hardhet i harvesjiktet, kan brukes til å redusere risiko for skade på kornet. Sensorene bidrar til at intensiteten på ugrasharvingen tilpasses variasjonen mellom og innen åkre med hensyn på ugrasmengde, kornets dekningsgrad og jordhardhet ved ugrasharving. I våre forsøk er dette når kornet har tre til fire blad. Håpet er også at metoden kan redusere antall ugrasharvinger i vekstsesongen til kun én gang. Metoden vil gi kornbønder et reelt alternativ til kjemiske ugrasmidler og et kraftfullt verktøy for integrert plantevern, samt bidra til redusert risiko for utvikling av resistens mot ugrasmidler i frøugras i våre kornåkre.

Trainees at SMARTCROP 2016

Fokusgruppemøter om IPV blant kornprodusenter

Nytt fra arbeidspakke 4.3. Høsten 2015 og våren 2016 ble det gjennomført tre fokusgrupper med omtrent 30 kornprodusenter i tre forskjellige kommuner på Østlandet. Formålet med fokusgruppene var å få kunnskap om flaskehalser og muligheter for økt bruk av integrert plantevern (IPV) blant norske kornbønder.
 

Pesticidrisikovurdering

Nytt fra arbeidspakke 3 i SMARTCROP - fokusgruppemøte om pesticidrisikovurdering.
 

Gulløyer mot bladlus

Nytt fra arbeidspakke 1.2 og 2.1 i SMARTCROP

Gulløyer er naturlige fiender til bladlus, som kan redusere kornavling betydelig ved kraftig angrep. Forsker Gunda Thöming i NIBIO utvikler og tester metoder for å fremme den naturlige bestanden av gulløyer i korn. Slik kan vi utnytte naturens egne mekanismer til å hindre utbrudd av bladlus, og dermed kan bruk av plantevernmidler (insekticider) unngås. Bildet viser voksne gulløyer og egg i høsthvete i forsøksfelt på Mellomvoll i Ås. Her tester vi bl.a. bruk av dispensere med luktstoff som har tiltrekkende effekt på gulløyer.

MSc student Frederik Norheim Bøe

Plantehelseforskningen 125 år

Torsdag 16. juni 2016 ble Plantehelseforskningen i Norge sitt 125 års jubileum behørig feiret. Dette ble blant annet markert med markdag i SMARTCROP sitt kornfelt på Østre Voll på Ås.

 
SMARTCROP-prosjektet ble presentert og fokuset var på Arbeidspakke 2.1. Feltforsøk med ulike integrert plantevern (IPV) - regimer i ettårige kulturer. Hva IPV i korn egentlig er og om bonden må rapportere at han/hun utfører IPV ble ett av temaene for diskusjon.

MSc student Fernanda Esteca

Fernanda de Cássia Neves Esteca is a MSc student at ESALQ – University of São Paulo, Brazil in the Acarology Laboratory, since March 2015. The title of her MSc project is “Integrated Pest Management in strawberry in southern Minas Gerais” and her supervisor in Brazil is Prof. Gilberto J. de Moraes (ESALQ).
 

Her MSc thesis will be a part of WP 2 in SMARTCROP and the Brazilian funded project “Integrated pest management in strawberry in southern Minas Gerais state”. The objectives are:

1. To evaluated the susceptibility of eight strawberry varieties to the two-spotted spider mite (Tetranychus urticae). Four of these varieties are commercially available and the four not yet on the market. This work has been done in collaboration with Instituto Agronômico de Campinas, within a long term plant breeding project conducted by that institution.
2. To compare the effect of different soil cover (polyethylene and coffee berry husk) on pests, predators and entomopathogens in strawberry.
3. To validate an IPM program that includes biological control with predatory mites, entomopathogenic fungi and the use of legally acceptable chemical products at the recommended dosages in a grower´s field in southern Minas Gerais state.

Forbrukernes forhold til integrert plantevern (IPV)

I november 2015 ble det gjennomført fokusgruppeintervjuer med et tilfeldig utvalg forbrukere. Disse ble plukket ut fra Norstats panel, og det eneste de hadde til felles var at de spiste epler og jordbær regelmessig. Formålet med intervjuene var å skaffe mer kunnskap om vanlige forbrukeres forhold til epler og jordbær, med spesielt fokus på sprøytemiddelbruk og IPV.

I intervjuene kommer det fram at mange er bekymret for de negative effektene av sprøytemidler, man de syns det er vanskelig å holde seg informert om hva slags sprøytemidler som brukes på epler og jordbær, og hvordan det påvirker dem selv som forbrukere, eller produsenter og naturmiljø. De fleste har valgt å stole på at norske myndigheter sørger for at ting foregår på en mest mulig trygg måte, både når det gjelder det som produseres i Norge og det som importeres. Noen få føler seg mest trygge når de velger økologisk merkede produkter, og kjøper helst disse.

SMARTCROP Symposium 15. februar 2016

Fernanda Canassa PhD student

Fernanda Canassa is a PhD student at ESALQ – University of São Paulo, Brazil in the Laboratory of Patology and Microbial Control of Insects, since March 2015. The title of the PhD project is “Entomopathogenic fungi as growth promoter and antagonist of pests and diseases in strawberry”. The supervisors are Italo Delalibera Junior (ESALQ) and Nicolai Vitt Meyling (University of Copenhagen, Denmark).

 
In SMARTCROP, Fernanda will work on strawberry and entomopathogenic fungi, identifying promising fungal of 5 species for plant growth and pest and diseases suppression. The study will investigate the entomopathogenic fungi dispersion, ability to promote the plant growth, to infect spider mites and cause antagonistic relations with plant pathogens. A part of the PhD will be carried out at the University of Copenhagen, Denmark, where the tri-trophic interactions of fungal combinations (Metarhizium spp. and Beauveria bassiana) on spidermite and predator mite population will be studied. Finally, the incorporation of entomopathogenic fungi in the integrated pest management of strawberries in Brazil will be studied  to evaluate field applications of entomopathogenic fungi for the control of the two-spotted spidermite in strawberry.

PhD-student i SMARTCROP

Ming Su er ansatt som PhD-stipendiat i Matdivisjonen, og skal jobbe med SMARTCROP. Hun har master i økonomi og business administration fra Norges handelshøgskole, og skal jobbe med risikovurdering og bygge opp økonomisk modell for risikoanalyse i IPM. Hovedveileder er Gudbrand Lien (Høgskolen i Lillehammer og NIBIO) og medveileder er Mogens Lund (NIBIO).

Roger Holten PhD seminar day

Roger Holten, som er PhD-stipendiat i SMARTCROP, deltar på PhD seminar day i regi av NMBU på Vitenparken 2. november 2015. Seminaret er kl 10.00-16.00, og Holten holder sin presentasjon kl 10.35-10.55.
Holten skal presentere sitt arbeid med foredraget Pesticide fate and behaviour under Norwegian winter conditions and adaptation of the MACRO model to freezing and thawing. Hovedveileder er Ole Martin Eklo.

Markdag på Vollebekk

Fredag 14. august 2015 ble det avholdt markdag på Vollebekk forsøksgård ved NMBU. Arrangementet var et samarbeid mellom SMARTCROP og Økokornprosjektet i NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving SørØst.

Programmet startet med en gjennomgang av forsøksfelt og resultater med bruk av mekanisk bekjempelse av rotugras i korn ved Lars Olav Brandsæter, NIBIO og Kjell Mangerud, mangeårig høgskolelektor ved HiHM. Rotugras som kveke og tistel bekjempes i disse forsøkene med ulike mekaniske jordarbeidingsmetoder, bl.a. KvikUp-harva og en nyutviklet tistelrotskjærer. Det utføres også radrensing i kornet, som da er sådd med dobbelt radavstand. Alt dette er metoder som er svart aktuelle ved integrert bekjempelse av ugras i korn.

PhD-student i SMARTCROP

Roger Holten er ansatt som PhD-stipendiat ved Plantehelsedivisjonen, seksjon Pesticidkjemi. Han skal jobbe med pesticidmodellering i SMARTCROP-prosjektet. Ole Martin Eklo er hovedveileder, og medveiledere er Nicholas Jarvis, Mats Larsbo (begge SLU, Uppsala), Jens Kværner og Marianne Stenrød. Roger kommer fra Mattilsynet og har lang erfaring med miljøvurderinger av plantevernmidler sett fra godkjenningsmyndighetens side.

PhD-student i SMARTCROP