Divisjon for matproduksjon og samfunn

Realisering av mål for dyrevelferd i den norske matsektoren (ANIWEL)

INAKTIV SIST OPPDATERT: 01.01.2019
Slutt: mars 2019
Start: feb 2015
Hovedformålet med ANIWEL er å framskaffe kunnskap om hvordan en gjennom forvaltning bedre kan oppfylle Dyrevelferdslovens formål. Prosjektet er avgrenset å omfatte produksjonsdyr og det er valgt ut tre produksjoner som vil være case i prosjektet: sau, kylling og oppdrettslaks. Prosjektet skal ikke se på hvordan man skal kan oppnå en optimal dyrevelferd i norsk husdyrproduksjon, men forholder seg til de standarder som er definert i Dyrevelferdsloven.
Start- og sluttdato 01.02.2015 - 31.03.2019
Prosjektansvarlig, NIBIO Frode Veggeland
Divisjon Divisjon for matproduksjon og samfunn
Avdeling Økonomi og samfunn
Samarbeidspartnere Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), Norsk senter for bygdeforskning, Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HiBV), Animalia og Sveriges lantbruksuniversitet (SLU)
Finansieringskilde Norges forskningsråd (BIONÆR)

Sammendrag

ANIWEL skal produsere kunnskap om hvordan matprodusenters oppfyllelse av dyrevelferdslovens formål kan oppnås. Dyrevelferdslovens formål er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyrene. Loven etablerer således én målsetting for dyrenes velferd ("god dyrevelferd") og én målsetting for menneskers holdninger til dyrene ("respekt for dyr"). Ettersom lovgivningen er innrettet mot å fremme dyrevelferd gjennom regulering av menneskers atferd, er det nødvendig å anvende samfunnsvitenskapelige metoder og kunnskap for å få innsikt i hvordan de ovennevnte målene kan nås.

Prosjektet kombinerer kunnskap om utfordringene knyttet til implementering av dyrevelferdshensyn – sosialt, politisk, administrativt og økonomisk – med kunnskap om offentlig forvaltning, regelverk og hensiktsmessigheten ved bruk av ulike offentlig virkemidler. Sentralt står spørsmålet om hvorvidt ulike offentlige virkemidler bidrar til effektiv oppfyllelse av dyrevelferdslovgivningens formål. Et sentralt aspekt er forholdet mellom Mattilsynet og matprodusentene (bønder, oppdrettere, slakterier). Prosjektet skal produsere kunnskap om faktorer som påvirker dette forholdet og søker dermed å forklare effektiviteten (eller mangel på effektivitet) i implementeringen og håndhevingen av dyrevelferdsregler, samt bidra til bedre forvaltningsstrategier for Mattilsynet og for matprodusenter på dyrevelferdsområdet.

Prosjektet er organisert i fem arbeidspakker

Arbeidspakke 1) Håndtering av dyrevelferd i primærnæringene - fjørfe, sau og oppdrettslaks
Forskningsspørsmålene som stilles i denne arbeidspakken er

  1. Hvordan forholder matprodusenter til de ulike tilsynsvirkemidlene som brukes i for å fremme god dyrevelferd?
  2. Hvordan kan myndighetene bruke de virkemidlene de har til rådighet mer effektivt?
  3. Hvordan brukes det skjønn som ligger i lovverket i praksis av Mattilsynet, og hvordan kan skjønn brukes til å sikre god dyrevelferd?
  4. Hvordan tolker matprodusenter relevante lover og forskrifter, og hvordan påvirker det deres etablerte praksis?
Det vil bli gjennomført ulike former for datainnsamlinger til å besvare problemstillingene: intervju med saue- og kyllingprodusenter i ulike deler av landet, survey til et større landsrepresentativt utvalg husdyrprodusenter, intervju og fokusgruppeintervju med inspektører i Mattilsynet, dokumentanalyser og intervju med representanter for sjømatnæringen.
 
Arbeidspakke 2) Håndtering av dyrevelferd i slakteriene
I denne arbeidspakken er det følgene tre problemstillinger som skal besvares:
  1. Hvilke implementeringsstrategier i slakteriene fremme eller undergrave gjennomføringen av formålet med dyrevelferdsloven?
  2. Hvordan påvirker de ulike strategiene inspektørens prioriteringer, praksis når det gjelder kommunikasjon og håndheving av regelverk og bruk av skjønn?
  3. Hva slags kunnskap og holdninger til dyrevelferd eksisterer i slakteriene, og hvordan påvirker kunnskapsnivå og holdninger effektiviteten av de offentlige virkemidlene?
Datakildene i denne arbeidspakken vil i være en omfattende gjennomgang og analyse av dokumenter og litteratur på feltet, intervju med en rekke aktører (inspektører og ledere på ulike nivå i Mattilsynet, eiere av og ansatte i slakteri, veterinærer som underviser) og det vil bli valgt ut fem ulike slakteri til casestudier.
 
Arbeidspakke 3) Offentlig rammeverk og regelverk på dyrevelferdsområdet
I arbeidspakke 3 er det følgende forskningsspørsmål som stilles:
  1. På hvilke måter fremmer eller hemmer de overordnede juridiske og administrative strukturene formålet med dyrevelferdsloven?
  2. Hvordan påvirker denne strukturen gjennomføringspraksis overfor matvareprodusentene?
  3. Hvordan påvirker den overordnede juridiske og administrative strukturen inspektørenes prioriteringer, kommunikasjon, bruk av tvang og skjønn på tvers av ulike administrative nivåer (lokalt, regionalt, sentralt)?
Datagrunnlaget vil basere seg på en omfattende datainnsamling ved hjelp dokumentanalyse (policy-dokumenter, juridiske dokumenter, sekundærlitteratur), 15-20 kvalitativ intervjuer med statlige tjenestemenn og ansatte i Mattilsynet på alle nivå, samt en web-undersøkelse blant ansatte i Mattilsynet som dekker de involverte i inspeksjonene.
 
Arbeidspakke 4) Kommunikasjon, formidling og dialogforum
Formidling av resultater og kontakt med prosjektets brukergrupper er et prioritert område i prosjektet. Det vil blant annet bli utgitt en bok (antologi) fra prosjektet for å formidle resultat, i tillegg til deltakelse på konferanser, møter og seminar, artikkelpublisering i nasjonale og internasjonale tidsskrift og en formidlingskonferanse høsten 2018.

Det er opprettet et Dialogforum bestående av representanter fra Mattilsynet, Animalia, Matmerk, Sjømat Norge, Norges Bondelag, Dyrevernalliansen og Advokat Jo Gjestvang.
 
Arbeidspakke 5) Administrasjon
Prosjektet ledes og administreres av Frode Veggeland, NIBIO.