Realisering av mål for dyrevelferd i den norske matsektoren (ANIWEL)

Sammendrag

ANIWEL skal produsere kunnskap om hvordan matprodusenters oppfyllelse av dyrevelferdslovens formål kan oppnås. Dyrevelferdslovens formål er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyrene. Loven etablerer således én målsetting for dyrenes velferd ("god dyrevelferd") og én målsetting for menneskers holdninger til dyrene ("respekt for dyr"). Ettersom lovgivningen er innrettet mot å fremme dyrevelferd gjennom regulering av menneskers atferd, er det nødvendig å anvende samfunnsvitenskapelige metoder og kunnskap for å få innsikt i hvordan de ovennevnte målene kan nås.

Prosjektet kombinerer kunnskap om utfordringene knyttet til implementering av dyrevelferdshensyn – sosialt, politisk, administrativt og økonomisk – med kunnskap om offentlig forvaltning, regelverk og hensiktsmessigheten ved bruk av ulike offentlig virkemidler. Sentralt står spørsmålet om hvorvidt ulike offentlige virkemidler bidrar til effektiv oppfyllelse av dyrevelferdslovgivningens formål. Et sentralt aspekt er forholdet mellom Mattilsynet og matprodusentene (bønder, oppdrettere, slakterier). Prosjektet skal produsere kunnskap om faktorer som påvirker dette forholdet og søker dermed å forklare effektiviteten (eller mangel på effektivitet) i implementeringen og håndhevingen av dyrevelferdsregler, samt bidra til bedre forvaltningsstrategier for Mattilsynet og for matprodusenter på dyrevelferdsområdet.

Prosjektet er organisert i fem arbeidspakker

Arbeidspakke 1) Håndtering av dyrevelferd i primærnæringene - fjørfe, sau og oppdrettslaks
Forskningsspørsmålene som stilles i denne arbeidspakken er

1. Hvordan forholder matprodusenter til de ulike tilsynsvirkemidlene som brukes i for å fremme god dyrevelferd?
2. Hvordan kan myndighetene bruke de virkemidlene de har til rådighet mer effektivt?
3. Hvordan brukes det skjønn som ligger i lovverket i praksis av Mattilsynet, og hvordan kan skjønn brukes til å sikre god dyrevelferd?
4. Hvordan tolker matprodusenter relevante lover og forskrifter, og hvordan påvirker det deres etablerte praksis?

1. Hvilke implementeringsstrategier i slakteriene fremme eller undergrave gjennomføringen av formålet med dyrevelferdsloven?
2. Hvordan påvirker de ulike strategiene inspektørens prioriteringer, praksis når det gjelder kommunikasjon og håndheving av regelverk og bruk av skjønn?
3. Hva slags kunnskap og holdninger til dyrevelferd eksisterer i slakteriene, og hvordan påvirker kunnskapsnivå og holdninger effektiviteten av de offentlige virkemidlene?

1. På hvilke måter fremmer eller hemmer de overordnede juridiske og administrative strukturene formålet med dyrevelferdsloven?
2. Hvordan påvirker denne strukturen gjennomføringspraksis overfor matvareprodusentene?
3. Hvordan påvirker den overordnede juridiske og administrative strukturen inspektørenes prioriteringer, kommunikasjon, bruk av tvang og skjønn på tvers av ulike administrative nivåer (lokalt, regionalt, sentralt)?