Divisjon for miljø og naturressurser

BalanC - Virkninger av økt granplanting på karbonbalansen i skog på Vestlandet

Aktiv SIST OPPDATERT: 27.06.2017
Slutt: feb 2020
Start: mars 2016
Formålet med BalanC prosjektet er å undersøke effektene av å erstatte stedegen bjørkeskog med rasktvoksende norsk gran som har et større potensial til å binde karbon. Prosjektet skal undersøke virkningene på karbonlageret i skogen og dens produkter, og virkningene av skogplantingen på refleksjon av sollys (albedo).
Start- og sluttdato 01.03.2016 - 29.02.2020
Prosjektansvarlig, NIBIO O. Janne Kjønaas
Divisjon Divisjon for miljø og naturressurser
Avdeling Terrestrisk økologi
Samarbeidspartnere Vestlandsforskning, Universitetet i Oslo, University of Copenhagen
Totalt budsjett NOK 10 mill.
Finansieringskilde Norges forskningsråd

Sammendrag

Treplanting og tresslagsskifte er foreslått som et viktig norsk klimatiltak. Formålet er både å øke det årlige opptaket av CO2 og å øke den langsiktige lagringen av karbon i skogen. Tiltaket innebærer blant annet å erstatte stedegne lauvtrær med rasktvoksende treslag som norsk gran som har et større potensial til å binde karbon. Hvis vi kun fokuserer på karbonbinding i trærne overser vi imidlertid viktige deler av det potensialet som hele skogøkosystemene har for karbonlagring, noe som gir et ufullstendig bilde av de endringene i karbonbalansen som et treslagsskifte kan innebære.

Den totale karbonbalansen inkluderer i tillegg til karbonet i vegetasjonen, også karbonlagre i jorda, utslipp knyttet til bruk av treprodukter fra skogen og den klimatiske responsen via tilbakestråling av varme til atmosfæren (albedo).

Lagrene av jordkarbon i skogøkosystem på Vestlandet regnes å være blant de største i Skandinavia, og jorda antas å lagre mer enn 3 ganger mer karbon enn vegetasjonen. Skogsjord kan dermed potensielt være både et langtidslager og en stor utslippskilde for karbon. Når det gjelder albedo har vi lite kunnskap om dynamikken i kyststrøk på Vestlandet sammenliknet med skog i kaldere og flatere regioner på Østlandet. Mens et viktig mål for treslagsskifte er å fremme en økt bruk av biomasse til bioenergi, byggematerialer mm, har ikke disse faktorene tidligere blitt inkludert i karbonregnskapet.

Formålet med BalanC-prosjektet er å fremskaffe fullstendige karbonbudsjett for parallelle bestand av bjørk og gran på Vestlandet. Arbeidet innebærer målinger av karbonlagre i jorda og vegetasjonen, og studier av dynamiske faktorer som albedo, treprodukter og prosesser i jord. De sistnevnte omfatter undersøkelser av stabiliteten og kvaliteten av det organiske materiale i jorda, og soppsamfunnets betydning for jordas karbonlager. Målet er å bidra til en grundig vurdering av de samlede virkningene av det norske tiltaket for å øke langsiktig karbonlagring og redusere klimaendring.

Foto: O. Janne Kjønaas

Arbeidspakker (WP)

WP0 Identifisering av felt: Lokalisere parallelle bestand av naturlig bjørk og hogstmoden plantet norsk gran  på Vestlandet, samt etablering av feltene.
Arbeidspakkeleder: Dr. Gro Hylen, NIBIO

 

WP1 Karbon i jord – omdanning, stabilitet og funksjon: Utrede nøkkelfaktorer og prosesser som bestemmer forholdet mellom treslagsskifte, stabilitet av jordkarbon og karbonlagre i jorda.
Arbeidspakkeleder: Seniorforsker Dr. O. Janne Kjønaas

 

WP2 Effekter av treslagsskifte på karbonlagrene på bestandsnivå: Kvantifisere effekten av planting av gran på karbonlagrene i jord og vegetasjonen biomasse på bestandsnivå.
Arbeidspakkeleder: Dr. Teresa G. Bárcena, NIBIO: Teresa.Barcena@nibio.no (Frem til januar 2017: Dr. O. Janne Kjønaas  

 

WP3 Effekter av treslagsskifte på albedo: Kvantifisere effekten av treslagsskifte på overflatealbedo og den globale energibalansen.
Arbeidspakkeleder: Seniorforsker Dr. Ryan Bright, NIBIO

 

WP4 Betydningen av treprodukter og subsitusjonseffekter.
Arbeidspakkeleder: Professor Carlo Aall, Vestlandsforskning
Forsker Marta Baltruszewicz 

 WP5 Koordinering, integrering og formidling: Evaluere den totale klimaeffekten av treslagsskifte på Vestlandet.
Arbeidspakkeleder: Seniorforsker Dr. O. Janne Kjønaas, NIBIO