Vinneren av Avlingskampen 2016 kåret

I 2016 ble seks dyktige melkeprodusenter fra rundt om i landet utfordret til å delta i tredje runde av Avlingskampen. Avlingskampen er en uformell konkurranse som skal skape positiv oppmerksomhet rundt god agronomi og fôrproduksjon. I 2016 lå utfordringen i å dyrke fram den største grovfôravlingen med høy kvalitet.

Juryen bestod av Tor Lunnan fra NIBIO, Anders Rognlien fra Yara og Lars Nesheim fra NIBIO.

Ulike lokalt tilpassede driftsopplegg

De seks kandidatene i årets Avlingskamp kom fra Kråkerøy i Østfold, Kløfta i Akershus, Lista i Vest-Agder, Vigrestad i Rogaland, Verdal i Nord-Trøndelag og Trofors i Nordland. Hver enkelt hadde en lokal rådgiver fra NLR. Sammen planla gårdbruker og rådgiver et driftsopplegg for en utvalgt andreårs eng sådd med en lokalt tilpasset frøblanding. Målet for hver enkelt var å oppnå stor avling med god kvalitet i alle slåtter i løpet av konkurranseperioden.

Ikke uventet har forholdene for vekst og utvikling variert mye mellom stedene, og lederen for juryen fryktet været kunne bli avgjørende for Avlingskampen 2016. I midten av september laget NLR en fylkesvis prognose for avlingsforholdene. Ut fra denne ble det anslått at Rogaland og Nord-Trøndelag hadde forutsetninger til å oppnår 90 % av et normalår. I Akershus, Østfold og Nordland var avlingsforholdene likt et normalår, mens i Vest-Agder kunne man oppnå 105 %.

Juryen lot seg imponere

Men deltagerne lot seg ikke stagge av utfordrende værforhold.

«Avlingsnivået var imponerende høyt hos alle deltakerne», skriver juryen. Også kvaliteten på fôret deltakerne produserte var bedre enn landsgjennomsnittet.

 «Etter vurdering av alle parameterne var fôrkvaliteten hos Bogstad stort sett bedre enn hos de andre kandidatene.» Juryen kåret derfor Marthe Bogstad til vinner og roste henne for et veldig høyt avlingsnivå med god kvalitet.

Bogstad selv hadde ingen forventninger om å vinne. Da hun ble spurt om å delta, var hun helt fersk som melkebonde. Bidraget til Avlingskampen var hennes første avling som gårdbruker. Ikke mindre imponerende var det at hun og rådgiver Maren Holte ble kåret til vinner av Avlingskampen 2016.

Juryen sin begrunnelse

I år har Avlingskampen vært utkjempet mellom melkeprodusenter fra Jæren i Rogaland i sør til Indre Helgeland i Nordland. Og ikke uventet har forholdene for vekst og utvikling variert mye mellom stedene. I Bondebladet i slutten av juli skrev lederen i juryen at været kunne avgjøre Avlingskampen 2016. Han tenkte da mest på at tørke hadde redusert avlingen i første slått for noen av deltakerne. I midten av september laget NLR en prognose for avling av ulike vekster i alle fylker. I Rogaland og i Nord-Trøndelag ble engavlingene anslått til 90 % av et normalår. I Akershus, Østfold og Nordland var avlingene ‘normale’, mens i Vest-Agder var anslaget 105 %.

I gjennomsnitt for ca. 4.700 prøver i første slått fra hele landet var fôrenhetskonsentrasjonen (FEm/kg ts) 0,82. For andre og tredje slått var tilsvarende tall henholdsvis 0,81 (ca. 3.000 prøver) og 0,83 (330 prøver). Innholdet av protein var ca. 15 % i første og andre slått, og 17 % i tredje slått. For deltakerne i Avlingskampen var kvaliteten bedre enn landsgjennomsnittet. I første slått var fôrenhetskonsentrasjonen 0,91, 0,86 i andre slått og 0,89 i andre slått i gjennomsnitt for de seks brukene. Proteininnholdet var i middel 17-18 % i alle tre slåttene.

Avlingsnivået var imponerende høyt hos alle deltakerne. I sum for tre slåtter (fire slåtter for én bruker) var middelavlingen 1180 FEM per dekar, med variasjon fra 1053 til 1217 fôrenheter. Forskjellen mellom de fire beste var bare 14 fôrenheter. Avlingsnivået var veldig mye høyere enn det ulike avlingsstatistikker viser. Hos Minsås utgjorde første slåtten bare 22 % av totalavlingen, hos Wennersberg var tilsvarende tall 32 %. De med høyest andel var Reinfjell med 46 % og Haaland med 48 %. Dette gjenspeiler til en viss grad værforholdene. Også med hensyn til fôrkvalitet var det store forskjeller mellom deltakerne og mellom slåttene. Stort sett alle analysene viste god svovelforsyning, men på grunn av høyt innhold av nitrogen, var forholdet mellom nitrogen og svovel noe høyt i flere av prøvene. Også innholdet av kalium i fôret var vel høyt på to av brukene.

Juryen har brukt verktøyet NLR Surfôrtolken til å vurdere fôrkvaliteten. Juryen har også fulgt de oppgitte grenseverdiene for optimalt nivå av en parameter. Analyseresultat som var innenfor ønsket område fikk en positiv verdi i vurderingen, og analyseverdier som falt utenfor dette området ble ikke inkludert i ‘poenggivingen’. Parametere som tørrstoff, energi, protein, fiber, sukker og syrer betydde omtrent en tredjedel i vurderingen, innhold og balanse mellom mineraler sto for en tredjedel og avling av fôrenheter og protein utgjorde den siste tredjedelen. Juryen understreker at valget av vinner er basert på de nevnte parametere, men at en også måtte bruke et visst skjønn.

Juryen begrunner kun sitt valg av vinneren og de andre fem deltakerne blir ikke rangert innbyrdes.

Marthe Bogstad har klart å oppnå et veldig høyt avlingsnivå med god kvalitet. Første slått utgjorde omtrent en tredjedel av totalavlinga. Avlingsnivået var omtrent likt det som Haaland, Wennersberg og Minsås oppnådde. Etter vurdering av alle parameterne var fôrkvaliteten hos Bogstad stort sett bedre enn hos de andre kandidatene, med noen få unntak. Tørrstoffinnholdet i de tre slåttene lå mellom 28 og 33 %, noe som er godt innenfor ønskelig nivå. Første slått var tatt tidlig, med et høyt innhold av energi og protein, men noe lavt sukkerinnhold. I de to andre slåttene var energiinnholdet middels, men de fleste andre parametere viste god kvalitet. Innholdet av kalium var høyere enn ønskelig, særlig i første og tredje slått. Og det førte til for høye verdier av forholdet mellom kalium og summen av kalsium og magnesium, selv om nivået av kalsium og magnesium var tilfredsstillende i alle tre slåtter. Driftsopplegget som Marthe Bogstad og rådgiver Maren Holthe har valgt førte til en imponerende stor produksjon av surfôr med god kvalitet.