- Vi trenger flere gode skogforskere!

Mye av forskningen knyttet til skog foregår på NIBIO og NMBU. De siste årene har de to forskningsinstitusjonene opplevd at de får få søkere med norsk bakgrunn til utlyste forskningsstillingene.

– Ofte er det én, eller kanskje ingen norske søkere til doktorgrads- eller forskerstillinger, forteller Andreas Brunner, professor i skogskjøtsel ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) ved NMBU, og forskningssjef Rasmus Astrup ved NIBIO. Betegnende nok er de to fra henholdsvis Tyskland og Danmark, men de har etter hvert fått mange års erfaring med forskning på norsk skog.

Særlig er det få norske søkere til stillinger rettet mot klassisk skogforskning som skogproduksjon, skjøtsel og treteknologi. Det skyldes rett og slett at få utdanner seg innen dette feltet nå, forklarer de.

Heldigvis får man fortsatt godt kvalifiserte søkere fra andre land, og Astrup fremhever at det også er fordeler med et internasjonalt forskningsmiljø. Å ha folk med forskjellig bakgrunn og utdanning gjør forskningen bedre. Det gir også instituttene sterke internasjonale nettverk. En større andel utenlandske skogforskere byr imidlertid også på utfordringer.

– For eksempel flytter mange tilbake til sine hjemland etter noen år i Norge. Det kan også være vanskelig å få god kontakt med næringen hvis det skorter på norskkunnskapene og kjennskap til norske forhold, sier Brunner.

Begge oppfordrer norsk ungdom til å utdanne seg innen skog, og å vurdere en forskerkarriere. – Å være skogforsker er spennende! Det er vanskelig å finne en mer fri og interessant stilling, mener Astrup. – Man har frihet til å tenke ut og utvikle nye ideer. Og dersom man ønsker det, kan man ha hele verden som arbeidsfelt.

– Mange setter også pris på muligheten til å drive med feltarbeid ute om sommeren, supplerer Brunner. – Skogforskning er konkret og anvendelig.  Vi løser problemer og utvikler metodikk som tas i bruk i praksis.

De kan friste med spennende forskningsoppgaver knyttet til klimaendringer og skogbruk, bioøkonomi, biomangfold og skogøkologi.

– Ny teknologi som laserscanning, droner og satellittovervåking gir oss dessuten nye redskaper og vil endre hvordan vi driver skogbruk. Å kunne koble ny teknologi med det som skal gjøres i praksis ute i skogen er derfor et viktig forskningsfelt, sier Astrup.

– Å ta skogfag på NMBU er en god vei inn i yrket. Dessuten bør man være av den nysgjerrige og oppfinnsomme typen, og ha sans for tall og statistikk i tillegg til naturvitenskap og biologi, mener Brunner. 

MINA-professoren forteller at han går aktivt ut til flinke skogbruksstudenter og prøver å rekruttere dem til forskning. Det er imidlertid ikke så vanskelig å få andre jobber i bransjen for tiden, og mange forsvinner fra Ås etter studiene.  

– Men det er også gode jobbmuligheter innen skogforskningen nå, og vi ønsker oss enda flere gode studenter med interesse for forskning, sier de to unisont.

Tre unge skogforskere om veien inn i yrket

Kaja Heltorp, PhD-stipendiat ved MINA, NMBU

– Det er nokså tilfeldig at jeg begynte med forskning, forteller Heltorp, som har en bachelor i samfunnsøkonomi og en mastergrad i skogfag fra NMBU, med hovedvekt på skogøkonomi.

Da hun skrev masteroppgaven skjønte hun at hun rett og slett likte å finne ut av ting, og etter hvert dukket det opp en mulighet til å ta doktorgrad. Nå jobber hun med hvordan risiko og usikkerhet knyttet til klimaendringer kan påvirke planlegging og forvaltning i boreal skog.

– Det har med både biologi og samfunnsvitenskap å gjøre, men jeg er nok mest interessert i den delen som handler om hvorfor folk tenker og handler som de gjør, sier Heltorp.

– Jeg er kronisk nysgjerrig, og i denne jobben kan jeg lære mer og utvikle meg hele tiden. Det er den eneste arbeidsplassen jeg vet om hvor du kan stille kritiske spørsmål om hva som helst, og bare få ros og klapp på skuldra for det!

Alt som har med klima og skog å gjøre er viktig å forske på, mener hun, og hvordan vi kan bruke skogen til beste for Norge.  – Vi må forandre hva vi tjener penger på. Skogen er en ressurs vi har og som kan utnyttes til beste for både miljøet og økonomien.

– Man må ikke ha veldig spesielle evner for å bli forsker. Hvis man er nysgjerrig og har et greit karaktersnitt er det nok. Ingen er født forsker, det er et håndverk man lærer seg underveis. Jeg går ikke rundt og tenker på at jeg skal bli professor, jeg har denne jobben fordi jeg liker det jeg gjør her og nå!

Daniel Flø, nettopp fullført PhD-grad, NIBIO

Flø studerte økologi og naturforvaltning på NMBU. I mastergraden skrev han om hvordan insekter koloniserer områder der hvor isbreene trekker seg tilbake. – Etter studiene fikk jeg etter hvert jobb hos NIBIO, og begynte på en doktorgrad. Jeg har alltid vært interessert i biologi og natur.

I doktorgraden jobbet Flø blant annet med å analysere risikoen for at det skal komme nye, invaderende insektarter til Norge, for eksempel gjennom import av flis.

– Forskning er spennende. Jeg liker å finne ut av de økologiske prosessene - hvordan insekter, trær og resten av miljøet påvirker hverandre. Dessuten er det nyttig. Vi har ingen invaderende skogskadegjørere i Norge nå, men det er flere som står på trappa vår, forteller Flø. Derfor er det svært viktig at vi har kunnskap om disse artene, følger med og vurderer faren for at de kommer hit.

– Hvis man har lyst til å bli forsker tror jeg bare man skal prøve det, uten å tenke på jobbmuligheter og slikt. Jeg tror på å gjøre det man liker og bare kjøre på derifra. Men gode veiledere og et godt prosjekt er viktig for å klare å ta en doktorgrad, avslutter Flø. 

Micky Allen, forsker ved NIBIO

– Jeg er født og oppvokst på en gård i Texas. Bestefar og oldefar hogg tømmer, og jeg har jaktet og fisket i skogen så lenge jeg kan huske, forteller Allen. Interessen for skogskjøtsel fikk han som tenåring gjennom en helgejobb for et skogfirma. Etter hvert ble det både en bachelor og en mastergrad i skogskjøtsel på universitetet i Texas.

– Underveis i studiene skjønte jeg at det ikke finnes noen fasit innen skogskjøtsel. Jeg ble nysgjerrig på hvordan man kan skjøtte skogen bedre, og hvordan skjøtselen kan variere avhengig av hva slags sluttprodukt man ønsker å ende opp med, sier Allen.

I doktorgraden undersøkte han effekter av tynning på furu. På NIBIO jobber han med tilvekstmodeller, og studier av hvordan klimaendringer vil påvirke den norske skogproduksjonen.

– Jeg tror at bakgrunnen min har ført meg akkurat dit jeg er i dag. Jeg kan egentlig ikke se for meg å jobbe med noe annet. Skog er viktig for oss mennesker, og det vil det fortsette å være, sier Allen. – Det er tilfredsstillende å være med på å forske fram de beste måtene å behandle skogen på.

Det viktigste temaet innen skogforskning mener han er hvordan klimaendringer påvirker skogen, både når det gjelder vekst, fremmede arter og biodiversitet.

– Jeg liker både feltarbeid og tallknusing. For å bli en god forsker er det viktigst å være nysgjerrig og vitebegjærlig. Dessuten er det en fordel å være god på matematikk og statistikk, men dette er jo noe man lærer seg underveis.

Denne artikkelen har tidligere vært publisert i Magasinet Skog.