Tror på tang og tare

Makroalger, bedre kjent som tang og tare, er en mangfoldig råvare brukt til mat (som sushi), medisiner, gjødsel og som bioteknologisk råstoff. Tang og tare er en lite utnyttet ressurs i Norge, med et stort potensial. Vi har gode forutsetninger for algeproduksjon langs kysten vår, selv om ingen driver med kommersiell dyrking i dag.

I Asia er makroalger allerede ‘big business’. Der har billigere arbeidskraft gjort det mulig å drive lønnsom produksjon. Makroalgene brukes i mat, fôr, til energi, gjødsel, kosmetikk, kosttilskudd og i legemiddelindustrien.

Stor etterspørsel

- Den produksjonen av alger og algeprodukter vi har i verden i dag, dekker ikke etterspørselen, forteller Margarita Novoa-Garrido, ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). I Asia, blant annet i Kina og Japan, er alger en viktig komponent i kostholdet. Etterspørselen har eksplodert med populariteten til sushi, der algen nori er mye brukt.

Et annet bruksområde der behovet er stort er alginatindustrien. Alginat er geldannende polysakkarider som finnes i alger. Alginater benyttes bl.a. som fortykningsmiddel i matvareindustrien.

- Alginat trekkes ut av algene ved hjelp an en kjemisk prosess og er veldig etterspurt i mange næringer og produkter, blant annet i kosmetikk, bioteknologi, kjemi og i matvareindustrien. Det er gode priser på markedet, sier Novoa-Garrido.

Trenger forskning

For at algeproduksjon skal kommersialiseres, gjenstår en del kunnskapsinnhenting. 

- Makroalger er komplekse organismer, og det er mye forskning som må gjøres for at dette skal bli en lønnsom næring i Norge. Vi begynte å forske på dyrkning, utnyttelse og anvendelse av makroalger i Bodø for åtte-ni år siden. Vi kunne bruke en del av den kompetansen som allerede fantes i organisasjonen. Når man dyrker makroalger er det også snakk om å arbeide med organismer som har fotosyntese som grunnlag for å utvikle seg. Derfor kunne vi altså overføre en del av den tradisjonelle kunnskapen til et nytt område, forteller Novoa-Garrido. 

Men hun understreker at makroalger ikke er planter og at ikke alt kan overføres direkte. Derfor ble det ansatt forskere med annen ekspertise. 

Ifølge forskeren er vi fremdeles i startfasen i forhold til et grønt havbruk:

- Vi har startet fra null og jobbet oss fremover med mange prosjekter. Vi øker vår kunnskap kontinuerlig. En del av resultatene begynner å bli publisert nå, men det dukker stadig opp nye spørsmål som vi må jobbe videre med, sier hun. 

Påvirker miljøet

NIBIO-forskeren forteller at de i perioder blant annet har jobbet mye med å forstå hvordan dyrking av makroalger påvirker miljøet.

- Makroalgene tar opp en del næringssalt fra sjøvannet. Dette er algenes gjødsel. Det kan derfor være gunstig å dyrke alger i nærheten av landbruksaktivitet, oppdrettsanlegg e.l. Vi har gjort en del forskning på hvor mye næringssalt disse algene i sjøen egentlig tar opp. Resultatene fra prosjektet er ennå ikke publisert, men det ser ut til at opptakskapasiteten kanskje er mindre enn vi trodde. Men vi ser at det å plassere algeproduksjonen i nærheten av næringsrike strømmer, f.eks. i nærheten av oppdrettsanlegg eller ved avrenninger fra landbruket, optimaliserer produksjonen og gir en jevnere kvalitet.

Dyrkingsteknologi

Et annet vesentlig forskningsområde er dyrkningsteknologi. Forskerne prøver å finne optimale materialer som algene kan feste seg til. - Tang og tare fester seg til stein, skjell eller noe fast - et substrat. Noen alger er sære og må ha en viss type materiale for å oppnå optimal vekst.

- Vi ser også på hvilke alger det er mulig å domestisere. Noen algesorter er allerede dyrket og det er en relativ grei sak å få det til. Hos andre algesorter er det vanskeligere å få kontroll på livssyklusen.

Kvaliteter

Forskerne ser også på bruk av alger i bærekraftig dyrefôr både til drøvtyggere og fisk. Et annet forskningsområde som er i startfasen er bioprospektering. Her undersøker man om makroalger kan utnyttes i for eksempel medisiner, noe som ifølge NIBIO-forskeren gir veldig god avkastning.

- Det har vært gjort noe forskning på dette og det har vist seg at makroalger har en effekt på for eksempel hudkreft og cystisk fibrose. Dette kan det imidlertid jobbes mye mere med! NIBIO har jobbet litt med effekter på bakterier og parasitter. Det var et veldig lite prosjekt, men vi så en lovende effekt på bakterier som forårsaker sykehusinfeksjoner.

Lang vei å gå

Potensialet for dyrking av makroalger i Norge er stort, men Novoa-Garrido understreker at det er en lang vei å gå.

- Det er mye vi fortsatt må jobbe med for å få ned produksjonskostnadene i hele verdikjeden. Slik det er nå er det ikke lønnsomt å dyrke alger, men det kan bli det om man får jobbet videre med produksjons- og prosesseringsteknologi.

- Vi må fortsette arbeidet med domestisering og avl og selektere de mest optimale sortene for ulike formål - om det er en biomasseproduksjon eller protein. Dette skjer ikke systematisk ennå, men enkelte private aktører har begynt i det små.

- Ved NIBIO skal vi blant annet jobbe videre med nedbryting og prosessering av alger. Den produksjonsteknologien vi har i dag er basert på det vi har sett i Asia. I dag har vi bare prosesseringsteknologi for visse komponenter. Vi trenger imidlertid en teknologi som utnytter en større del av algebiomassen, avslutter Novoa-Garrido.

Verdiskaping

Alvhild Hedstein, administrerende direktør i NIBIO, sier forskningsinstituttet har som mål å skaffe til veie det viktigste kunnskapsgrunnlaget for at naturressurser som makroalger kan bli foredlet og benyttet på en effektiv og bærekraftig måte i nye produkter.

- Norge trenger nye arbeidsplasser og verdiskaping som er basert på biologiske ressurser, ikke på fossile. Da er det viktig å ta alle ressurser i bruk, også dem som vi ikke har tradisjon for å bruke. Det er liten tvil om at havet har enorme ressurser som kan brukes til mat, proteinfôr, medisin eller som råvare til andre viktige bioteknologiske prosesser. Et grønt skifte forutsetter kunnskap, kompetanse og ikke minst kommersialisering, mener Hedstein.