Tropisk ugras klarer seg godt i sommervarmen
Hønsehirse er et tropisk gras som utgjør et voksende ugrasproblem i flere produksjoner. Særlig godt trives dette graset i varme og fuktige omgivelser.
Når klimaet endrer seg må vi også forvente nye ugrasproblemer og hønsehirsen er et relativt nytt ugras i Norge. Arten har spredd seg mye de siste 40 åra. På grunn av denne fremgangen, og fordi det er mistanke om at hønsehirsen har tilpasset seg norsk klima, har Norsk Landbruksrådgiving (NLR), NIBIO og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) satt i gang et samarbeidsprosjekt for å finne effektive bekjempingstiltak mot dette ugraset.
Men hvordan går det med hønsehirsen når været blir så varmt som i sommer?
Tidlig spiring i år
Prosjektet har forsøksfelt i Vestfold, Østfold, Buskerud og på Ås.
– Uavhengig av behandling kan vi allerede si at i år spirte hønsehirsen tidlig, sier prosjektleder og forsker i NIBIO, Kirsten Semb Tørresen. – Hønsehirse trenger jordtemperatur over 10–15 grader for å spire. I år ble det registrert spiring i flere distrikter allerede 15. mai. Der tilgangen på vann var god nok i starten har hønsehirsen utnytta varmen til fulle. I enkelte felt i Vestfold konkurrerte hirsen sterkt med vårkornet. Der har vi nå data på at effekten av sprøyting med Axial og Attribut Twin mot hønsehirse har vært god i år, sier Tørresen.
Konkurrerer dårlig ved tørke
I Østfold dukker hønsehirsen opp på stadig nye steder. Derfor er flere forsøk lagt til Øsaker ved Sarpsborg. Her ble årets vekstsesong rett og slett for tørr, også for hønsehirsen.
– Ugraset overlever, men med tidlig tørre forhold ble det sparsomt med spiring av hønsehirse i årets forsøk på Øsaker, sier rådgiver Bjørn Inge Rostad i NLR Øst. Kornet har ikke buska seg, åkeren er lav og helt åpen. De få hirseplantene som spirte forble lave, og strakk seg ikke over kornet i åkeren.
– Hønsehirsen trives altså heller ikke når det blir for tørt, men også i år danner den noe frø og blir ikke borte, sier rådgiveren. Forsøk med ugrasharving mot hønsehirse må gjentas neste år. I år ble det ikke nok av ugraset til å måle utslag for behandlingene.
Prosjektet har som mål å finne integrerte tiltak mot hønsehirse. Det er viktig å finne alternativer til sprøyting. I forsøk på Ås ser vi på hvor mye av hirsefrøet som blir spist av dyr, forsøker varmebehandling og måler hvordan nedkapping av graset på ulike tidspunkt påvirker vekst og frøproduksjon hos hønsehirse.
Ikke spre hønsehirsen
I mellomtiden, mens vi venter på nye forsøksresultater, er det god grunn til å være klar over faren for å flytte hønsehirsefrø med maskiner og redskap. Rens treskeren meget omhyggelig etter kjøring i felt med hønsehirse. – Pass også på at du ikke sprer ikke hønsehirse med halm, med utstyr ved leiepressing eller ved bruk av fremmed halm som fôr i disse fôrkrisetider, sier Kirsten Tørresen. Har du ikke hønsehirse fra før, bør du passe godt på slik at du ikke får den.
KONTAKTPERSON
Kirsten Tørresen
Forsker
-
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
(+47) 971 80 114 kirsten.torresen@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H7
Prosjektfakta
Prosjektet: Bekjemping av hønsehirse i korn, potet og grønnsaker (ECRUSLI)
Prosjektleder: Kirsten Tørresen
Partnere: NIBIO, NLR, NMBU
Finansiering: Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (NFR prosjekt 267700), Felleskjøpet Agri, Bayer, Strand Unikorn, Norgro og Fylkesmannen i Vestfold, Buskerud, Telemark, Oslo og Akershus, samt Østfold.
KONTAKTPERSON
Kirsten Tørresen
Forsker
-
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
(+47) 971 80 114 kirsten.torresen@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H7
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.