Tidlig førsteslått i Sør-Norge etter varm og tørr mai

Bilde1_Alternatov2_IMG_20180606_144248 (2)_cropped

Forsker Astrid Johansen anbefaler å følge med på utviklinga i graset og slå når det er klart. Fokus bør ligge på kvalitet framfor mengde. Foto: NIBIO.

Etter en lang og kald vinter kom våren til gangs i Sør-Norge. Hva har varmen den siste måneden å si for avling og fôrkvalitet og hvilken betydning har det for melkeproduksjonen?

Varmt og tørt vær i hele mai har ført til at graset har utviklet seg svært raskt i store deler av Sør-Norge. Astrid Johansen ved NIBIO Kvithamar, mener vi enkelte steder ligger to uker foran skjemaet.

– Tidspunktet for begynnende skyting, altså at akset er synlig på 6-10 planter pr kvadratmeter, er 10-14 dager tidligere enn normalt i flatbygdene i Trøndelag. Lenger sør er det mange steder enda lenger foran skjema.

Bilde2_AJoh
Timoteien har fått aks og er klar for førsteslått. I tillegg er planten angrepet av bladminerflue. Utsetting av slåtten vil medføre at kvaliteten på fôret blir dårligere. Foto: Astrid Johansen.

Riktig å slå tidlig selv om det gir lite gras

Mangelen på vann har imidlertid ført til at veksten har stagnert. Noen drøyer slåtten i håp om større avling. Men ifølge Johansen er det lite å hente på å utsette der det er tørke og graset har nådd skytingsstadiet.

– Utsetting gir marginal avlingsøkning i kilo tørrstoff, mener hun. Kvaliteten reduseres raskt etter begynnende skyting. Derfor vil det faktisk kunne bli en reduksjon i antall fôrenheter som høstes. I Trøndelag ser vi også betydelige angrep av bladminerflue på graset. Det forringer fôrkvaliteten ytterligere. 

Grovfôret er nøkkelfaktoren i melkeproduksjonen. God kvalitet gir høyt fôropptak, mye melk og mye fett og protein i melka. Rådet fra Johansen er derfor å følge med på utviklinga i graset og slå på det tidspunktet som gir ønsket kvalitet.

Bilde5_Atj
Grovfôr av høy kvalitet er nøkkelen i melkeproduksjonen. Det gir høyt fôropptak, mye melk og mye fett og protein i melka. Foto: Anette Tjomsland.

Når på dagen bør man slå?

Sukkerinnholdet i graset er lavest på morgenen og høyest på ettermiddagen. Ideelt sett bør graset fortørke til det har nådd 30-35 % tørrstoff, men fortørkinga bør skje så fort som mulig. 

– Etter at graset er slått stopper fotosyntesen og plantecellene vil isteden bruke sukker. Jo lenger graset fortørker, jo mindre sukker blir det igjen i fôret. Hva som er det ideelle slåttetidspunktet vil derfor avhenge av været under slått og hva slags høsteutstyr man har, sier Johansen.  

Når det er så tørt og varmt som nå, mener hun det kan være en god strategi å slå midt på dagen, og la graset tørke til samme ettermiddag/kveld før det presses i rundballer eller legges i silo. Da drar man nytte av noen timers fotosyntese og sukkerproduksjon på formiddagen, samtidig som tida til fortørking blir kortest mulig. Med høsteutstyr som sprer graset godt utover, trengs det ikke så mange timer med fortørking før man har oppnådd ønska tørrstoffinnhold.

– Alternativet er å slå på ettermiddagen, la graset tørke over natta og presse innen det har gått 24 timer. Det er bedre å avslutte fortørkinga før graset har nådd 30 % tørrstoff enn å forlenge tørketida.

Bilde6_solveig goplen
Graset er best når det står på rot. Men hvordan kan man ta vare på kvalitet og smakelighet også etter man har slått? Foto: Solveig Goplen.

Bruk ensileringsmiddel

– Om man vil bevare mest mulig sukkeret i fôret, bør man bruke ensileringsmiddel som begrenser gjæringa. Ellers vil mesteparten av sukkeret man har strevd for å oppnå, gå tapt før det når fram til kua, forteller Johansen.

I sterkt fortørka plantemateriale blir gjæringsomfanget mindre, men da øker risikoen for muggdannelse og varmgang. Ved å velge riktig ensileringsmiddel kan man redusere denne risikoen.

– Bruk derfor ensileringsmiddel tilpassa tørrstoffinnholdet i graset og følg anbefalt dosering. Og husk at doseringa bør økes både under svært våte og svært tørre forhold, avslutter Johansen.

KONTAKTPERSON

Astrid Johansen

Markdag på Kvithamar

I slutten av mai ble det arrangert Markdag på NIBIO Kvithamar. Dette er en møteplass for forskere og rådgivere innen landbruk og grovfôrproduksjon, og trekker årlig rundt 30-40 deltakere fra store deler av landet. 

Forskerne på Kvithamar guidet gjestene rundt på forsøksfeltene og ga siste nytt innen forskningen. Lars Nesheim, Anne Kjersti Bakken, Shahid Nadeem, Anne Langerud og Astrid Johansen representerte forskerne og la fram sine erfaringer. I tillegg til presentasjonen om hvordan slåttetidspunkt og fortørking ivaretar fettinnholdet i melka, fikk vi blant annet høre om todelt gjødsling etter behov, ulike frøblandinger og lystgassutslipp fra enga.

Seniorforsker Lars Nesheim (NIBIO) forteller om de ulike feltforsøkene som gjennomføres på Kvithamar. Foto: Liv Jorunn Hind.
Nysådde felt har det ekstra tøft i varmen. Markdag er spennende for store og små. Foto: Liv Jorunn Hind.
Erfaringsutveksling mellom fagkoordinator Ragnhild Borchsenius (NLR) og seniorforsker Anne Kjersti Bakken (NIBIO). Foto: Liv Jorunn Hind.
Kvaliteten på graset undersøkes og diskuteres til minste detalj. Foto: Liv Jorunn Hind.
Shahid Nadeem forteller om forskning på nitrogenutslipp fra enga. Foto: Liv Jorunn Hind.
Stein Jørgensen noterer seg siste nytt fra enga. Rådgiver i NLR og tidligere deltaker i Avlingskampen. Foto: Liv Jorunn Hind.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.