Store utmarkseiendommer mangler eiere

- Regjeringens landbruksmelding legger til rette for mer beitebruk og annen næringsbasert utnytting av utmark, men tar ikke opp problemet med uklare eierforhold, forteller seniorrådgiver Henrik Forsberg Mathiesen ved NIBIOs divisjon for kart og statistikk.

En ny NIBIO Rapport viser at hele 70 prosent av landets utmarkseiendommer over 1000 dekar, og som ikke er landbrukseiendommer, mangler en klart definert eier.

De store utmarkseiendommene i undersøkelsen utgjør en femtedel av Norges fastland, og består nesten utelukkende av utmark, det vil si uproduktiv skog, myr, høyfjell og vann. Mer enn halvparten av eiendomsteigene er ubebygd og over 90 prosent av arealet ligger lengre enn 500 meter fra bilvei, noe som gjør at næringsaktiviteten på disse arealene er begrenset til reindrift og husdyrbeite, samt utleie av jakt og fiskerettigheter.

- For å forenkle og effektivisere arbeidet med næringsutvikling, forvaltning og vern av utmarka, bør arbeidet med å heve kvaliteten på eiendomsopplysninger i Matrikkelen styrkes, påpeker Mathiesen.

Matrikkelen er navnet på det nasjonale registeret for bygninger, eiendom og adresser. Matrikkelen, Enhetsregisteret i Brønnøysund og Folkeregisteret utgjør viktige oppslagsverk for samfunnet. Koblingsnøkler mellom disse tre registrene benyttes i leveranser av mange private offentlige og tjenester.

- Feil og mangler hindrer informasjonsflyt, tilgang til helhetlig informasjon og gir usikker og lite effektiv tjenesteproduksjon, forklarer Mathiesen.

Næringsvirksomhet i utmark krever kunnskap om eierforhold

Regjeringens satsing på næringsvirksomhet i utmark (Meld. St. 11, 2016-2017) kan bli svekket av at en femtedel av Norges eiendommer over fem dekar mangler klart definert eier i Matrikkelen.

NIBIOs arealstatistikkrapport, som også har medforfattere fra SSB, viser at mer enn hver tiende eiendom og 15 prosent av landarealet mangler grunnleggende opplysninger, slik som gårds- og bruksnummer. Dette er informasjon som Kartverket og kommunene trenger for å koble eiendomsteigene til informasjon om hjemmelshavere og til Tinglysingsregisteret. For å finne eierne og tinglyste dokumenter til disse eiendomsteigene må man lete i kommunale, statlige og private arkiver som i mange tilfeller ennå ikke er digitalisert.

NIBIO-rapporten viser at 38 prosent av utmarkseiendommene som ble undersøkt hadde eieropplysninger i matrikkelen. 36 prosent av utmarkseiendommene manglet matrikkelnummer, det vil si at det ikke er opplysninger om hvem som eier eiendommen. Mange av eierne hadde dessuten bostedsadresse i andre kommuner.

- Slike mangler skaper utfordringer i arbeidet med omsetning, utvikling og vern av eiendommene, påpeker Mathiesen.

Svært kostbart å registrere rett eier av utmarkseiendommer

Retting av Matrikkelen for store eiendommer kan fort bli en svært kostbar affære. Hjemmelsforhold mellom mange eiere må avklares. Grenser skal sannsynliggjøres og fastsettes i vanskelig terreng.

- Kommunene kan ta initiativ og bistå i slik retting, men i praksis er det grunneierne som rekvirerer og betaler retting eller oppmålingsforretning. Mange grunneiere har derfor latt være å rette opp feilene og manglene som finnes i Matrikkelen, forklarer Mathiesen.

Regjeringens faggruppe for forenkling av utmarksforvaltningen sa i 2014 seg enig med kommunene og grunneiere om at uklare eierforhold begrenser mulighetene for en forenkling av utmarksforvaltningen. Faggruppen mente det var uheldig at offentlige myndigheter er nødt til å bruke store ressurser på å finne frem til rettmessig eier ved tiltak i utmark, og anbefalte videre arbeid med spørsmålet om opprydding i eierforholdene.

- Det vil være svært viktig å få avklart eierforholdene i utmark. Samtidig er dette en svært kostbart og tidkrevende prosess. Men, om det skal satses på utstrakt næringsvirksomhet i utmark vil det være nødvendig å få dette på plass, avslutter Mathiesen.