Hopp til hovedinnholdet

Spinnvill spinnmidd foretrekker død partner

plh-2006-0050-kopi.jpg

Foto: Karin Westrum.

Spinnmiddhannen har en svakhet for dødsfine partnere – bokstavelig talt! For en tid siden oppdaget forskere at den lille midden, som kan gjøre stor skade på jordbær og mange andre vekster, har en forkjærlighet for hunn-kadaver drept av en sopp.

Da et forskerteam ved NIBIO i Ås kikket nærmere på hannene i en kultur de hadde av soppinfisert spinnmidd, fikk de seg en overraskelse. For det var ikke friske fruentimmer som ga spinnmiddhannen hjertebank, men døde, soppinfiserte hunner.

 

Farlig begjær

“Spinnmiddhannen har som paringsstrategi at han nærmer seg og vokter på hunner som ennå ikke er helt voksne. I denne fasen er hunnene urørlige,” forklarer forsker Nina Trandem ved NIBIO Plantehelse.

Hannen er ivrig på å pare seg med hunnen så snart hun er klar. Faktisk er han så entusiastisk at han gjerne hjelper henne med å strippe av den gamle huden som hun kvitter seg med når hun omdannes til en voksen og kan bevege seg igjen. Den første paringen er svært viktig ettersom det vanligvis bare er sæden fra denne som befrukter eggene.

Men paring kan være farlig for spinnmiddhannen. For å komme uskadd fra det, må han blant annet velge en hunn som ikke har smittsomme sykdommer. Og skal det være noen sjanse for å få egne spinnmiddavkom, er det jo en fordel om partneren faktisk lever.

“Det viste seg at når spinnmiddhannene fikk velge mellom hunner drept av den middspisende soppen Neozygites floridana og friske, urørlige hunner, foretrakk de å nærme seg den døde midden” sier Trandem.

Male guarding cadaver.jpg
Spinnmidd-hann som vokter en hunn drept av sopp. Foto: Karin Westrum.

 
 

Ikke særlig smart

Hannene berørte og voktet også kadavre hyppigere enn levende hunner. Først da soppsykdommen var kommet i et stadium der smittsomme sporer var spredd fra kadavrene, begynte hannene å bli mer skeptiske. Å nærme seg slike kadavre vil med sikkerhet føre til at midden blir eksponert for smitte. Hannene foretrakk ikke lenger slike kadavre over friske hunner, og voktet dem aldri, men de var likevel i nærheten av dem og tok på dem i en grad som må betegnes som risikabel. 

“Ikke bare kaster de bort tid på å kurtisere og vokte døde hunner, de risikerer også infeksjon av et dødelig patogen. Dette er veldig overraskende og naturligvis ikke særlig smart oppførsel av hannen,” sier prosjektleder Ingeborg Klingen. 

 

Male guarding quiescent female.jpg
Spinnmidd-hann som vokter en inaktiv frisk hunn. Foto: Karin Westrum.


Forvirret

Forskerne vet ikke hva som gjør de døde hunnene så attraktive, men en mulig forklaring kan være at spinnmidden ikke har utviklet et sanseapparat som gjør at de på en pålitelig måte kan skille mellom kadaver og levende hunner – med andre ord, kanskje de faktisk bare er litt forvirret og velger den største stillesittende hunnen de kan finne? 

"En annen hypotese er at den patogene soppen produserer kjemikalier som lokker til seg spinnmidd,” sier forskerne. Det er i så fall ikke første tilfelle av sykdomsorganismer som manipulerer verten til å handle i strid med egne interesser. 

Vanligvis vet hannspinnmidden når hunnen er klar til å pare seg ved at hun omsider begynner å bevege seg. Forskerne undersøkte ikke om hannene faktisk prøver å pare seg med kadavrene.

ef-20150603-085137.jpg
Fire av de fem forfatterne bak spinnmidd-studien. Fra venstre Geir Kjølberg Knudsen, Karin Westrum, Ingeborg Klingen og Nina Trandem. Foto: Erling Fløistad.

 

Oppslag i New Scientist

NIBIOs oppdagelse av spinnmiddhannens besynderlige oppførsel i paringsprosessen har også vekket internasjonal oppsikt. Studiet ble nylig publisert i Journal of Invertebrate Pathology. Det velrennomerte engelskspråklige populærvitenskapelige tidsskriftet New Scientist plukket opp denne publikasjonen, og laget en sak om den nekrofile spinnmidden som ville ha en “drop dead gorgeous” partner. 

“Det er veldig artig at forskningen vår får slik oppmerksomhet. Det skjer ikke hver dag. Men det er vel ikke til å stikke under en stol at denne kombinasjonen av sex og død er mer salgbar enn mye av det andre vi holder på med,” sier Trandem.

 

Spinnmidd spin-off

Grunnen til at vi hadde spinnmidd og sopp i kultur, var at vi i prosjektet BERRYSYS ville undersøke om soppen kan brukes i spinnmiddbekjempelse, forteller Trandem. Avdelingsingeniør Karin Westrum fulgte kulturene med argusøyne, og oppdaget den påfallende hannatferden. Da var veien kort til å lage Masteroppgave på temaet. Student Upendra R. Bhattarai fra Nepal tok utfordringen, og gjorde observasjonene av atferd som en del av sitt studium ved Institutt for naturforvaltning - Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet.

Om veksthusspinnmidd

Veksthusspinnmidden Tetranychus urticae er utbredt over hele verden. Til tross for navnet er arten også vanlig på friland i Norge, men skadepotensialet er størst under tak. Veksthusspinnmidd angriper særlig bærvekster, prydplanter og veksthusgrønnsaker. 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.