Hopp til hovedinnholdet

Snømugg gir vinterskade

pfp-2005-0286_cropped.jpg

Forskningen til Mohamed Abdelhalim vil bidra til å sikre raskere foredling av snømuggresistente grassorter. Foto: Håkon A. Magnus.

Soppsykdommen snømugg (Microdochium nivale) er, ved siden av isbrann, den viktigste årsak til vinterskader på engvekstene våre. Fremtidige klimaendringer kan bidra til å forsterke slike skader. Derfor er det viktig for å finne frem til hvordan slike vinterskader kan reduseres. Dette var temaet i doktorgraden (PhD) til Mohamed Abdelhalim som tidligere denne uka disputerte ved Norges miljø- og biovitenskapelig universitet (NMBU).

Resistens

Landbruket er avhengig av grasarter som overvintrer sikkert fra år til år. Angrep av snømugg kan gi flekker eller større flater med dødt gress og er også et problem på fotball- og golfbaner og i parker. Grasplanter blir mer motstandsdyktige mot snømugg når de blir kuldeherdet om høsten før snøen kommer. Varme høster kan derfor føre til at denne induserte resistensen avtar og at angrepene forsterkes. Flerårig raigras og raisvingel er fôrgrasarter som landbruket ønsker å benytte mer når klimaet blir varmere og mildere. Disse artene har liten resistens mot overvintringssopper sammenliknet med arter som timotei og engsvingel. Abdelhalim har studert variasjon i resistens i sorter og foredlingsmaterialer av disse artene mot ulike stammer av snømuggsoppen og testet nye metoder for å påvise og kvantifisere soppinfeksjoner.

 

Foredling

Svært få av de arter og sorter av flerårig gras vi bruker i dag har tilstrekkelig resistens mot snømugg, derfor er foredling av nye og resistente sorter viktig. For å forbedre prosessen med utvelgelse av resistent plantemateriale er det behov for raskere og mer presise metoder. Doktorgradsarbeidet til Mohamed Abdelhalim er et viktig bidrag til dette, bl.a. med økt kunnskap om betydningen av utvalg av foredlingsmateriale som har vært utsatt for naturlig seleksjon (eks. fra Nord-Norge). Ved å identifisere det genetiske grunnlaget for slik resistens gis det muligheter for screening av store antall genotyper under foredlingsprosessen.

pfp-2005-0270.jpg
Snømugg på høsthvete. Foto: Guro Brodal. 
Mohamed Abdelhalim

M Abdelhalim.jpg Foto: Even Bratberg.

 

Mohamed Abdelhalim (34) er fra Alexandria i Egypt. Han har sin jordbruksutdannelse (bachelor) fra Alexandria Universitetet og mastergrad innen genetikk og bioteknologi fra Mediterranean Agronomic Institute of Chania på Kypros. Han begynte som doktorgradsstipendiat i 2011 ved Institutt for plantevitenskap, NMBU med støtte fra Norges forskningsråd.

Mohamed har vært knyttet til VARCLIM: Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige fôrvekster til et endret klima i Norge.

Hovedveileder har vært professor Anne Marte Tronsmo (NMBU). Medveiledere har vært professor Odd Arne Rognli (NMBU), professor May Bente Brurberg (NIBIO), dr. Ingerd Skow Hofgaard (NIBIO), dr. Petter Marum (Graminor) og dr. Åshild Ergon (NMBU).

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.