Slår alarm om veitistelen

Veitistel har stikkende torner som beitedyra holder seg langt unna, mens konkurrerende planter blir beitet ned. Snart står skogen tett på beitet. Foto: Liv Jorunn Hind.

Veitistel har stikkende torner som beitedyra holder seg langt unna, mens konkurrerende planter blir beitet ned. Snart står skogen tett på beitet. Foto: Liv Jorunn Hind.

For bare noen tiår siden var veitistel et sjelden syn i Nordland. I dag er den i ferd med å bli et alvorlig problem i beitelandskapet på Helgeland.

Veitistel kan formere seg eksplosivt. Den kan være i et område en stund uten å bli tatt særlig notis av. Så plutselig finnes den over alt. Og da er det nesten for sent, mener rådgiver i NLR Nord-Norge, Marit Dyrhaug. Siden veitistel først ble registrert på Helgeland for rundt 30 år siden, har hun sett med bekymring på hvordan den gradvis og så plutselig har tatt over stadig større beiteområder.

– Spredningen er veldig effektiv og kan sammenlignes med løvetann. Plutselig er den over alt og er vanskelig å bli kvitt, forteller hun. Et titalls planter i et område er det ingen som legger merke til. Men om disse får formere seg, år etter år, vil det plutselig være hundre planter som formerer seg. Og så tusen. Og da har man et problem.

 

Veitistel stikker, og det samme gjør beitedyra

Veitistel er en toårig plante som sprer seg med vinden. På dyrkamark utgjør den ingen trussel. Der blir den utkonkurrert av andre planter og slått under innhøsting av fôret. På beite derimot har den ingen andre fiender enn bonden selv.

– Første år er planten ganske liten og lite synlig i landskapet. Men den har allerede utviklet stikkende torner på bladene som beitedyr holder seg unna, forteller forsker Thomas Holm Carlsen i NIBIO. I løpet av de siste 15 årene har han sett hvordan veitistelen har økt i omfang i øyriket på Helgelandkysten, enkelte steder til det ekstreme.

Gras og urter rundt veitistelen beites ned, mens den får stå i fred og spirer og gror. Snart står den som en skog på beitet og rager halvannen meter over bakken. Resultatet blir et redusert beite og tap av konkurransesvake arter i det åpne kulturlandskapet.

Bilde4_LJH
Torsten Wilmot jobber på Tjøtta gård. Han har tatt opp kampen mot veitistelen i håp om å begrense spredningen på beitet. Foto: Liv Jorunn Hind.

Kutt planten til riktig tid

Veitistelen er mulig å bli kvitt. Man må bare ha en god plan.

– Det ideelle er om planten kuttes i blomstring, før frøene modnes, mener Dyrhaug. Da visner den uten kamp. Kutter man for tidlig sender det beskjed til planten om at blomstring og frøsetting ikke er gjort, og den vil mobilisere ny blomstring fra sideskudd.

Det krever at bonden følger med og tar ned planten før den har blomstret ferdig og sendt frøene med vinden. Etter kutting må plantene samles, fjernes fra beite og gjerne brennes for å unngå ettermodning av frøene. Når skogen av veitistel står tett kan dette være arbeidskrevende. Carlsen mener da en alternativ løsning vil være å kutte mens den enda står i knopp.

– Da kan man la planten bli liggende der den kuttes med mindre fare for spredning, forteller han.

Den kan være seig å få bukt med, men grundig innsats vil gi resultater.

– Veitistel blomstrer i sitt andre år og dør etter blomstring, sier Carlsen. Det betyr at om den ikke får frøet seg i løpet av denne perioden vil spredningsfaren være over. Men da må ingen planter slippe unna. Så enkelt og så vanskelig er det.

 

KONTAKTPERSON
Veitistel

Veitistel (Cirsium vulgare) er en toårig planteart i kurvplantefamilien. Den kan bli fra 40-150 cm høy, har lange, stikkende torner og blomstrer fra juli til september. Den opptrer som ugras i naturlig eng og beite, men er uten betydning i åker.

Veitistel kan slås med ryddesag, tohjuls slåmaskin eller slåmaskin bak traktor. Metoden avhenger av omfang og terreng. Men kutt, ikke dra opp eller hakk. Perforert jord gir god grobunn for frø på avveie.

Veitistel blomstrer bare sitt andre leveår. Thomas Holm Carlsen (NIBIO) mener det kan være lurt å kutte veitistelen mens den står i knopp. Da kan den bli liggende på bakken der den slås, og man slipper oppryddingsarbeidet. Men om den kuttes for tidlig vil den mobilisere ny blomstring. Da kan det bli nødvendig å slå flere ganger. Foto: Liv Jorunn Hind.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.