Skogplanteforedling kan bidra i kampen mot klimaendringer

Skogplanteforedling av gran startet på 1950-tallet med et utvalg av de beste trærne fra skogen. Disse ble etter hvert testet i avkomforsøk.

- Vi driver avl, på lik linje med det man gjør innen husdyr og andre plantevekster. Basert på resultatene fra testene krysser vi de beste foreldrene for å få fram nye generasjoner foredlet materiale, sier forsker Arne Steffenrem i NIBIO.

Økt produksjon gir økt binding av CO2

Målet med skogplanteforedlingen er i første rekke å øke skogproduksjonen og verdiskapingen i skognæringen, men økt vekst gir også økt binding av CO2.

Det foredlede materialet som leveres i dag gir 10 til 15 prosent økning i volumproduksjon pr arealenhet.

- Med dagens foredlingsgevinst skal den ekstra karbonbindingen ligge på så mye som 1,5 til 1,8 millioner tonn CO2 i året ved slutten av de omløpene vi starter nå, sier Steffenrem.

Omløpstiden, fra planting til hogst, varierer mellom 50 – 120 år avhengig av vokseforhold og treslag.

- Kostnaden for denne ekstra CO2-bindingen er veldig lav siden skogen likevel vil inngå som råstoff til industri og sikre verdiskaping både for skogeier og samfunn.

Men potensialet er enda større.

- I skogplanteforedlingen legges det opp til å utvikle plantematerialer som produserer 25 prosent mer enn det materialet som er uforedlet. Det kan gi en økt binding på 2,4 millioner CO2 tonn i året ifølge Miljødirektoratet sine beregninger i Klimakur 2020. Derfor er skogplanteforedling et viktig verktøy i klimaregnskapets verktøykasse, sier Steffenrem.

De beste genene og bedre dyrkingsrutiner kan gi bedre rotvekst og større trær

For å lykkes med 25 prosents-målet er det nødvendig å finne ut mer om samspillet mellom rotvekst hos småplanter, dyrkingsrutiner og genetikk. Et bidrag på veien er en ny doktorgradsstilling.

- Jeg er veldig glad for at vi nå kan utlyse en doktorgradsstilling der tema er utvikling av robuste plantematerialer for dagens og fremtidens klima.

- Vi har ikke nok kunnskap om rotvekst hos småplanter, og samspillet mellom dyrkingsrutiner i planteskolen og det genetiske utvalget vi gjør i planteforedlingen. Vi skal jobbe i grenseland mellom planteskoleproduksjon og genetikk, sier Steffenrem.

Stipendiaten blir ansatt i NIBIO med kontorsted i Steinkjer, mens studiested vil være NMBU på Ås. Stillingen finansieres av Statskog, Skogfrøverket og Skogplanter Midt-Norge, Skogplanter Østnorge og Fagrådet for skogplanteskolene.