Presisjonsskogbruk skal bekjempe råtesopp

Råtesoppen rotkjuke (Heterobasidion parviporum) er en av granas aller verste fiender, og den utgjør et betydelig økonomisk problem for skognæringen. I Precision - et stort, fireårig prosjekt - skal forskere og skognæringen sammen utvikle metoder som kan begrense spredningen av soppen.

– Precision er et veldig spennende prosjekt, forteller prosjektleder og forskningssjef Rasmus Astrup i NIBIO. Prosjektet kombinerer nye metoder med ny teknologi og er derfor helt i forskningsfronten. Samtidig tar prosjektet sikte på å løse et konkret og faktisk problem for skognæringen.

Rotkjuke – en skjult fiende

Skog utgjør omtrent 38 prosent av landarealet i Norge og er en viktig og fornybar ressurs. I 2018 ble det høstet 10,7 millioner kubikkmeter tømmer mens den årlige tilveksten er på hele 25 millioner kubikkmeter tømmervirke. Råtesopp er et betydelig problem i norske skoger. Gran, som er vårt viktigste treslag, er svært utsatt. Råte medfører årlige tap på over 100 millioner kroner, og utbredelsen av råte er økende.

- Det er vanskelig å se symptomer på at trær er angrepet av råtesoppen, forteller Astrup. Av den grunn er det utfordrende å påvise råte blant stående grantrær.

Sensorer på fly er ett av verktøyene som kan brukes for å samle data om trærnes helsetilstand og dernest for å påvise råte. Sensorene samler data fra forskjellige bølgelengder, såkalte hyperspektrale data. Dataene kan samles fra fly, satellitter, droner eller manuelt i felten.

Hogstmaskiner kan også registrere om treet er råttent, og hvor høyt opp i treet råten går. Denne informasjonen kan så kombineres med hyperspektrale data fra satellitt, fly og droner før hogsten skjer. Slik kan en forutsi hvor de råteskadede trærne befinner seg i skogen.

Stort samarbeid

I dag og i morgen samles forskere og skogsentreprenørene i prosjektet for å diskutere erfaringer og avgjøre endelig metodikk for logging av råtedata fra hogstmaskiner.

– Vi er kjempeheldige som har et slikt fenomenalt lag av næringsaktører med oss i prosjektet, sier professor Terje Gobakken fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås.

– Uten dem hadde dette vært umulig å gjennomføre. Nå begynner dataene å komme inn fra hogstene, så vi klør i fingrene etter å sette i gang.