Hopp til hovedinnholdet

Plantevernmidler i miljøet i jordbruket i Norge

ef-20160502-135834.jpg

Foto: Erling Fløistad.

Hvor raskt brytes et plantevernmiddel ned i jord og vann? Hvor hardt bindes det til jord og hvor raskt det kan transporteres til grunnvann og overflatevann? Det er er noen av spørsmålene som må besvares når risikoen for spredning av et plantevernmiddel i miljøet vurderes. Hva vet vi egentlig om plantevernmidlers skjebne i miljøet i Norge?

Om lag 110 virksomme stoffer av plantevernmidler er godkjent til bruk i Norge i dag. Etter innføringen av EUs plantevernmiddelregelverk i Norge i 2015 for­ventes dette antallet å øke, da om lag 400 virksomme stoffer er tillatt brukt i EU. Dette vil gi plantedyrkerne flere verktøy til å bekjempe sopp, skadedyr og ugress i åkeren.

Samtidig må vi ta hensyn til at jorda- og klimaet i Norge ikke er det samme som lengre sør i Europa. Dette kan øke risi­koen for utlekking av plantevernmidler til miljøet.

Regelverket stiller nå strenge krav til plantedyrkere om at alle tiltak skal vurderes før kjemiske plantevernmidler brukes, og at man skal velge det plantevernmiddelet som utgjør minst fare for helse og miljø. Lave temperaturer og kort vekstse­song gjør imidlertid at den mikrobielle nedbrytingen av plantevernmidler går langsommere i Norge enn i mange andre europeiske land. Vinterforholdene gjør at plantevernmidler lekker ut ikke bare rett etter sprøy­ting men også om våren, etter snøsmelting.

Vi ønsker å ivareta den gode utviklingen med lave nivåer av rester av plantevernmidler i norsk frukt og grønt. Mye står ennå uutforsket for å kunne beskytte miljøet mot skadelige plantevernmidler.

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.