Nye tider krever nye beitestrategier

For ti år sida utgjorde beiteandelen over 15 prosent av det totale energiopptaket for norske mjølkekyr. I dag er det under ti.  – Større besetninger og høyere avdrått gjør det mer krevende å bruke beite. Spesielt ved bruk av mjølkerobot, sier Steinshamn. Han leder prosjektet OptGraze, der forskerne undersøker hva som er optimal beitestrategi for mjølkekyr.

- Vi må ha større fokus på hvordan beite kan inngå som en naturlig del av dietten til norske kyr, mener seniorforskeren ved Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO. For beite er en ressurs som burde vært utnytta bedre, samtidig som det gir mjølk av høg ernæringsmessig kvalitet, sier Steinshamn.

Tilpasser beite

På Tingvoll gard utgjør beitet en viktig del av fôret. Erik Lindhardt og Kløverenga samdrift forpakter garden som eies av stiftelsen NORSØK. Drifta her viser at stor beiteandel, økologisk drift og lav kraftfôrandel kan gi en ytelse godt over gjennomsnittet. Avdråtten ligger mellom åtte og ni tusen liter per årsku, samtidig som kraftfôret utgjør 20 til 22 kilo per 100 liter mjølk. Landsgjennomsnittet her ligger på over 30 kilo.

Kyrne på Tingvoll gard inngår også med i beiteforsøkene som gjøres i forbindelse med OptGraze-prosjektet, men til vanlig beiter kyrne her i avdelte skifter. 

- Ved skitebeiting slipper en å flytte gjerde så ofte. I tillegg blir det fort veldig opptråkka langs tråden ved stripebeiting. Spesielt på dager med mye nedbør, sier Lindhardt. Kyrne er inne om natta, og får da tilleggsfôr med rundball, samtidig som de har tilgang til kraftfôrautomaten.

Tre beitestrategier

Hovedmålet med OptGraze-prosjektet er å finne ut hvordan kua utnytter fôret ved ulik bruk av beite, og om det påvirker avdrått og mjølkekvalitet. Det første året ble forsøkene gjort på Ås, mens i fjor og i år skjer beiteforsøkene på Tingvoll gard ved Nibio-avdelingen der Steinshamn er ansatt. Den såkalte beitetildelingen skjer ved tradisjonell skiftebeiting og stripebeiting. Det tredje alternativet er stripebeiting hvor en stenger beitet bak, slik at kua ikke har tilgang til arealet som ble beitet dagen før.  Det krever igjen at andre dyr må gå etter å beite det kua setter igjen.

Beite eller surfôr best?

- Generelt vil grovfôropptaket være større på beite enn på surfôr, sier Håvard Steinshamn. Det er forutsatt at det er nok beite og at surfôret er av normal god kvalitet. Men på tidlig høstet og svært godt grovfôr kan opptaket bli like høgt også her.

- Så er det slik at på godt beite vil det være sterk utbyttingseffekt (substitusjon) mellom kraftfôr og grovfôr, sier Steinshamn. Det vil si at om en gir kraftfôr, går beiteopptaket ned nesten like mye som mengde kraftfôr.

På veldig godt surfôr vil en ha lignende effekt, mens på normalt godt surfôr vil ikke utbyttingseffekten være like stor. Samtidig er det jo mange andre ting å ta hensyn til, som for eksempel lite fiber og løs mage på godt beite, påpeker Steinshamn.

Høy avdrått og beite

Både Lindhardt og Steinshamn understreker at de med veldig høy avdrått ikke nødvendigvis bruker så mye mer kraftfôr enn mange andre. Det er begrenset hvor mye ei ku kan ete, og en får ikke ti eller tolv tusen liter bare med mye kraftfôr, sier Lindhardt.

Men like fullt er det vanskelig å kombinere med beite.  - Norske kyr har et luftekrav men ikke et beitekrav. Mange nye fjøs blir bygget uten at det blir tatt hensyn til beite. Bare i Møre og Romsdal er det mange som søker om unntak fra luftekravet også, sier Steinshamn.

- Den nye tida med store besetninger, mjølkerobot og høg avdrått er i ferd med å bli det normale. Det er vanskelig å kombinere med bruk av beite. Det passer kanskje best i et system der avdråttsnivået er mer moderat, men ved god planlegging og eventuelle tilpasninger kan en i større grad få det til i dagens moderne drift også, tror seniorforsker Håvard Steinshamn. Det gjelder både tilrettelegging av tråkksterke gangarealer ut til beite, tilpassa grasarter og planlegging ved bygging av nye fjøs.