Nye rekordtall for skogen i Norge

I alt er det 13.000 prøveflater som har trær og som blir besøkt hvert femte år av feltpersonalet i Landsskogtakseringen. Nå er alle tallene fra siste femårsperiode analysert og resultatene viser at det har blitt stadig mer trær og tømmer i de norske skoger.

- Tallene våre viser at det i de norske skoger står trevirke tilsvarende 942 millioner kubikkmeter. Det er ny rekord. Også årlig tilvekst er blant de høyeste verdiene som er målt, forteller NIBIO-forsker Gro Hylen entusiastisk.

Hylen arbeider ved NIBIOs Landsskogtakseringen og hun har blant annet ansvar for å utarbeide nasjonal statistikk over skogressursene i landet.

Landsskogtakseringens 13.000 skogkledte faste prøveflater er fordelt jevnt over hele Norge. Hver sommer besøker feltarbeidere prøveflater med trær og registrerer endringer over tid. Det som måles er blant annet antall trær, treslag, trehøyde og mengden døde trær som står eller ligger innenfor prøveflaten.

- Landsskogtakseringen er som en gigantisk spørreundersøkelse, eller valgdagsmåling, der noen utvalgte områder blir nøye registrert for å kunne si noe om mengden skog over hele landet. Det er en unik kilde til kunnskap om norske skogressurser. Vi har ansvaret for Norges skogstatistikk og i 2019 feirer vi 100-årsjubileum, forteller Hylen.

Mer vekst, mer skog og mer vern

Skog dekker litt over 12 millioner hektar og utgjør nesten 38 prosent av Norges landareal. Produktiv skog, det vil si skogsmark som kan produsere minst én kubikkmeter trevirke per hektar og år, utgjør 8,6 millioner hektar og dominerer det norske skogarealet med 71 prosent. Bartredominert skog dekker 58 prosent av skogarealet, mens 41 prosent er lauvtredominert. Nasjonalparker og naturreservater med skog som vernetema utgjør 4,5 prosent av skogarealet.

Grana dominerer, men furu og lauv øker mest

I skogen er det mest gran, 416 millioner kubikkmeter, og volumet gran har økt 2,7 ganger siden den første landstaksten. Den største økningen i volum er det imidlertid furua og lauvtrærne som står for. For disse treslagene er volumet i dag 3,4 ganger så stort sammenlignet med volumet på 1920-tallet. I dag står det 288 millioner kubikkmeter furu og 237 millioner kubikkmeter lauvtrær i de norske skoger.

Til sammen er det 630 millioner kubikkmeter mer tømmer i de norske skoger i dag enn for 100 år siden. Med en tømmerpris på 350 kroner per kubikkmeter representerer det en tømmerverdi på over 220 milliarder kroner.

Skogens årlige tilvekst er doblet siden 1920-tallet

Den årlige tilveksten i Norges skoger er beregnet til vel 25,5 millioner kubikkmeter. Hogsten har ligget på rundt 10 millioner kubikkmeter de siste 100 årene.

- Den årlige tilveksten har mer enn doblet seg siden 1920-tallet, da tilveksten var om lag 11 millioner kubikkmeter, forklarer skogforsker Gro Hylen.

Tilveksten har økt for alle treslagsgruppene. Tilveksten for gran, furu og lauvtrær er nå henholdsvis 13,7, 5,8 og 6,0 millioner kubikkmeter per år.

Siden hogsten er lavere enn tilveksten øker mengden skog fra år til år, noe den har gjort i snart 100 år.

Skogavvirkningen, som omfatter avvirkning av tømmer for salg til industri, ved til salg og virke til hjemmeforbruk samt svinn og avfall, har variert mellom 7 og 12 millioner kubikkmeter per år de siste 90 år.

- At tilveksten er større enn avvirkningen gir økende antall kubikkmeter med skogsvirke i Norges skoger, forklarer Hylen.

Hva skyldes den økte veksten?

Landsskogtakseringens tall viser at det vokser tre ganger så mye skog i dag som på 1920-tallet.  Hvordan kan dette ha seg? Er det plantet tettere enn tidligere, eller vokser trærne bedre enn før?

- For å forklare utviklingen må vi først og fremst ta utgangpunkt i hvordan skogtilstanden var for 100 år siden. Befolkningsvekst og industriell vekst hadde gitt økt etterspørsel etter tømmer og høyere tømmerpriser, og førte til at skogen den gang var dels uthogget og glissen, forklarer Hylen. Hun nevner skogforvalter Agnar Barth som i 1916 skrev artikkelen «Norges skoger med stormskridt mot undergangen» i Tidsskrift for skog bruk. Der står det:

«Alle skogkyndige i vort land har forlængst været klar over, at skogens tilvekst ikke på langt nær dekker den aarlige hugst, (…), at gjenveksten i vore skoger gjennemgaaende er mere end skrall».

Man fryktet at skogen skulle forsvinne på grunn av stor hogst og liten omtanke for gjenveksten.

- Det var disse bekymringene og mangel på kunnskap om tilstanden i skogene førte til opprettelsen av Landsskogtakseringen i 1919, som den første i sitt slag i verden, forteller Hylen.

Resultatene fra Landsskogtakseringen for 1920-tallet viste at det ikke stod så bra til med skogressursene i Norge. Fra politisk hold ble det satt i gang en økt satsing på skogbruk og skogskjøtsel.

- På 50- og 60-tallet krydde det av glade skolebarn og skogeiere i skogene, og det ble plantet over 100 millioner trær hvert år. På Vestlandet lød parolen «Skogkle fjellet». Det er blant annet tilveksten til disse skogplantene som gjør at det i dag er over tre ganger mere stående skog, målt i kubikkmeter, enn det var i begynnelsen av det forrige århundre, forteller Hylen.

Hun forklarer videre at den årlige skogavvirkningen har variert mellom år, men at hogsten, helt siden 1950-tallet har ligget godt under tilveksten per år. Dette har ført til en oppbygging av trekapital i form av mye mer kubikkmeter i Norges skoger.

- Lengre vekstsesonger, økt bonitet og gjengroing av kulturlandskapet er også med på å opprettholde en høy tilvekst og økt antall stående kubikkmeter skogsvirke i Norges skoger, forklarer NIBIO-forskeren. 

Mer moden skog

For landet sett under ett utgjør nå arealet av hogstmoden skog, det som kalles hogstklasse 5, 41 prosent av den produktive skogen.

For å studere utviklingen fra 1990 og framover har NIBIO-forskerne tatt utgangspunkt i de samme prøveflatene som har vært med i takseringen gjennom hele tidsperioden. De nye analysene viser at arealet med skog i hogstklasse 3 og 5 har økt, mens arealet for de andre hogstklassene har minket.

- Noe av nedgangen i hogstklasse 1 skyldes at arealet av kystlynghei, som tidligere ble registrert som produktiv skogsmark, ikke inngår i skogarealet fra og med 2005, forklarer Hylen.

Trærne blir eldre og andelen gammelskog øker

For landet sett under ett er arealet med gammelskog nå om lag 863 000 hektar. Skogtakseringene viser at det har vært nesten en dobling av arealet med gammelskog siden år 2000 (de siste 15 årene), og at gammelskogarealet med både gran, furu og lauv har økt.

Alderen på gammelskogen varierer med treslag og bonitet, det vil si skogmarkens produksjonsevne. For gran er minimumsalderen for gammelskog 105 år for de beste bonitetene og 135 år for de laveste. For furu er tilsvarende alder for gammelskog på de beste bonitetene eldre enn 105 år og for de mindre produktive skogene 155 år, mens grensene for lauvskog er satt til henholdsvis 80 og 120 år.

- Det betyr at mye av den skogen som var for ung til å oppfylle kravet til gammelskog rundt år 2000 har fått stå og vokse, blitt eldre og gått over til å bli gammelskog, forklarer Hylen.

- I gammelskogen har også mengden dødt trevirke økt, og da mest i gammel skog der bestandstreslaget er gran.

Her er også resultatene basert på skogtilstanden på de samme prøveflatene gjennom hele tidsperioden.

- Vi har gjort dette for å være sikre på at økningen av arealet med gammel skog virkelig skyldes at skogen blir eldre og ikke at arealet øker fordi området som takseres er utvidet over år.

- Rekrutteringen av ny gammelskog er klart større enn avgangen, påpeker hun.

100 millioner kubikkmeter dødt trevirke

Dødt trevirke er et viktig levested for mange arter sopp og insekter, og død ved er derfor av stor betydning for artsmangfoldet i skogen.

Det er nå til sammen 100 millioner kubikkmeter dødt trevirke i produktiv og uproduktiv skog i Norge. Mengden dødt trevirke økte med 30 prosent mellom de to takstperiodene 1994-1998 og 2012-2016. I gjennomsnitt er det litt over ni kubikkmeter dødt trevirke per hektar skogsmark.

Landsskogtakseringens registreringssystem definerer dødt trevirke som stående trær, det som kalles gadd, med brysthøydediameter som er fem centimeter eller mer og liggende død ved, det som kalles læger, med stammediameter på ti centimeter eller mer, én meter fra rotenden.

- Økningen i mengde dødt trevirke har kommet på alle boniteter, men økningen er desidert størst for de høye bonitetene, forklarer Hylen.

- Det spesielle med Landsskogtakseringens registreringer er at vi måler på de samme trærne hver gang, hvert femte år. Dette gjør at vi kan sammenligne utviklingen på prøveflatene fra taksperiode til takstperiode, forklarer Hylen.

Flere årsaker til økt mengde død ved

Tallene fra Landsskogtakseringen viser altså at det er blitt større arealer med gammelskog og flere kubikkmetere med død ved? Hva er forklaringen på det?

- Det er nok flere årsaker til den utviklingen, forklarer Hylen.

- Mye av den skogen som hogges i dag står relativt nære vei og er dermed lett tilgjengelig. Dette fører til at tømmer fra skog som må transporteres langt, oftere får stå i fred og bli eldre. Etter hvert vil jo da en del av de eldre og svekkede trærne dø.

I tillegg må skogbruket ta miljøhensyn i følge lover og forskrifter. For å få solgt tømmer må skogeieren også dokumentere at kravene i Norsk PEFC skogstandard er fulgt. Ved hogst skal det settes igjen livsløpstrær på hogstflater, kantsoner mot vann, vassdrag og myrer. I tillegg er skogbruket pålagt å sette igjen nøkkelbiotoper, det vil si områder som inneholder viktige livsmiljø for arter. Dødt virke, stående eller liggende på bakken er eksempler på slike livsmiljøer.

- Dagens praksis fører derfor også til at det produseres mer død ved i områder med aktivt skogbruk, avslutter Hylen.