Mye mer skog må vernes i Norge

- Vernet av skog har økt betydelig i Norge de siste 20 årene, blant annet som et resultat av frivillig vern, men fremdeles er dagens skogvern bare knapt halvparten av Stortingets mål om ti prosent skogvern, forklarer skogforsker Aksel Granhus ved NIBIO.

I en ny rapport har forskere fra NINA, NIBIO, NMBU, BioFokus og Miljøfaglig utredning evaluert hvor godt dagens skogvern dekker skogens naturvariasjon, vern av store sammenhengende skogområder, viktige naturtyper og leveområder for arter.

Basert på målene for skogvernet, analysen av manglene ved dagens skogvern, samt fylkenes potensial for å dekke disse manglene, anbefaler forskerne følgende prioritering av nytt skogvern i årene fremover:

• kjente forekomster av viktige skogtyper med høy naturverdi og med lav dekning i dagens skogvern (dette gjelder spesielt i fylker med generelt lav dekning av skogvern og høyt press på skogarealene, samt arealer i varme klimasoner i lavlandet)
• kjente verdifulle forekomster av andre viktige skogtyper, særlig arealer i varme klimasoner i lavlandet
• øvrig skog på produktiv mark uten stor påvirkning av intensivt skogbruk eller inngrep, særlig arealer i lavlandet, i varme klimasoner, eller andre områder med stor verdi for naturmangfoldet
• store sammenhengende skogområder, eller arealer som kan bidra til å skape større grad av økologisk sammenheng mellom eksisterende områder med vernet skog

Undersøkelsene i NINA-rapporten «Evaluering av norsk skogvern i 2016. Dekning av mål for skogvernet og behov for supplerende vern» viser at fem prosent av skogarealet i Norge er vernet, basert på data fra kartserien N50, og fire prosent basert på Landsskogtakseringens data.

- I beregningen basert på N50, inngår 114 nye områder og planlagte utvidelser av eksisterende verneområder som ikke var formelt vernet per januar 2016, og derfor ikke er med i Landsskogtakseringens data, forklarer Aksel Granhus, leder for Landsskogtakseringen og en av forfatterne bak rapporten.

Vern av skog varierer mellom fylkene – minst vern i Oslo og Akershus

Andel vernet skog varierer mellom fylkene, med minst andel (1,4-2,7 prosent) for fylkene rundt Oslofjorden, Vest-Agder og på Vestlandet, og størst andel (6,3-8,3 prosent) for fylkene fra Nord-Trøndelag og nordover.

Ifølge Landsskogtakseringens data er det mindre andel vernet produktiv skog (2,9 prosent) enn skog generelt, og særlig lav andel for skog på høy og svært høy bonitet (0,7 prosent). Det er også lavere andel vernet skog i lavlandet (2,8 prosent under 300 meter over havet) og for varme klimasoner (1,9 prosent).

- Andel vernet skog er nokså lik for skog med ulike dominerende treslag, forklarer Granhus.

- Vernet skog inneholder dessuten vesentlig større mengder død ved og har høyere andeler med gammel skog enn skog som ikke er vernet.

I vernet skog er hele 75 prosent av antall sammenhengende skogområder små og uten kjerneareal. Kjerneareal er arealer som ligger mer enn 100 meter fra grensen til verneområdet. Det er imidlertid også 140 sammenhengende skogområder, hver på mer enn 10 kvadratkilometer. Disse store sammenhengende verneområdene ligger for det meste i de fylkene som allerede har mest vernet skog.

Verneområdenes dekning av naturmangfold

En gjennomgang av 20 viktige skogtyper for naturmangfold viser at en tredel av arealet av kjente forekomster finnes i verneområdene. Det viste seg å være stor variasjon mellom naturtypene, fra knapt 12 prosent for gammel blandingslauvskog til 53 prosent for kalkbjørkeskog.

Mellom fylkene er det også stor variasjon når det gjelder hvor stor andel av viktige skogtyper som er registrert i verneområdene – fra 12 prosent i Hordaland til 49 prosent i Finnmark.

- Det er imidlertid også stor variasjon i hvor systematisk slike naturtyper er kartlagt, både i og utenfor verneområder, forklarer Granhus.

Andelen funn av skoglevende arter av særlig stor nasjonal forvaltningsinteresse som er registrert i verneområder, varierer forholdsvis lite mellom artsgruppene insekter, karplanter, lav og sopp på landsbasis – fra 12 prosent for karplanter til 18 prosent for sopp. Det er imidlertid betydelig forskjell mellom fylkene i andelen av slike artsfunn som ligger i verneområder, fra 1,2 prosent i Finnmark til 44 prosent i Troms.

- Som for naturtyper er det stor variasjon mellom fylkene i kartlegging av ulike arter i og utenfor verneområder. Det er dermed betydelig usikkerhet knyttet til vurderingen av verneområdenes dekning av skogtyper og arter, avslutter Granhus.