Ny vår for kulturlandskapet på Sør-Gjæslingan

Sør-Gjæslingan er et fraflyttet fiskevær som ligger ut mot havstykket Folla, 25 km sørvest for Rørvik i Nord-Trøndelag. Været omfatter 80 øyer, holmer og skjær, og var i sin tid det viktigste fiskeværet sør for Lofoten. I 2010 ble det fredet som et kulturmiljø med nasjonale verdier. Formålet med fredningen er å bevare det særegne fiskeværet og dets kvaliteter slik at også kommende generasjoner skal få kunnskap og opplevelser om hvordan livet utartet seg på et fiskevær som Sør- Gjæslingan. I tillegg er Sør-Gjæslingan et av 23 nasjonale referanseområder for den rødlistede naturtypen kystlynghei.  Kulturlandskapets verdier er derfor en viktig del av det vernede kulturmiljøet på Sør-Gjæslingan.

Som følge av fredningen har Samarbeidsforum for Sør-Gjæslingan startet en rekke tiltak for å restaurere og bevare de kulturbetingede naturtypene på øygruppen, som er formet gjennom flere tusen år med bosetting. I forbindelse med dette arbeidet har NIBIO gjennomført kartlegging av naturtyper, utformet skjøtselsplaner bl.a. for naturtypene slåttemark og kystlynghei, samt fellesarealer ved bebyggelsen. Det er også opprettet et overvåkningsprosjekt på hundekjeks, der hensikten er å registrere endringer i populasjonsdynamikken hos arten som respons på skjøtselstiltak. 

Bevaring av særpreget betinger bevaring av kulturlandskapet

Kartleggingen NIBIO utførte viste at kystlyngheia er preget av svak skjøtsel med gammel forvedet lynghei og oppkomme av einer- og vierbusker. Mer interessant var registreringen av oppslag med rogn, bjørk og osp på samtlige av de større øyene. Dette viser at ved langvarig fravær av skjøtsel finnes potensiale for utvikling av tresjikt på disse øyene. Det betyr også at beliggenheten ute i havet med et sterkt oseanisk klima med vindslitasje og sjøsprøyt ikke er tilstrekkelig for at det åpne lyngheilandskapet opprettholder seg selv. Det er avhengig av kulturbetinget skjøtsel.   

Skal man ivareta det unike kulturmiljøet på Sør-Gjæslingan som helhet må man også ta vare på den kulturbetingede utmarka på øyene. Som et første steg mot dette ble det i 2015 opprettet sommerbeite på Kjerkøya med gammelnorsk sau, en rase som er tilpasset utegangerdrift for store deler av året. De påfølgende årene er det planlagt beite med sau, samt gjeninnførsel av lyngsviing på de større øyene i fiskeværet. I sum øker dette den ernæringsmessige kvaliteten på kystlyngheia som helårsbeite, i tillegg til at landskapsverdien øker.

 

En kamp mot hundekjeks – som kan vinnes

En anen utfordring er etablering og spredning av høgstauder i slåtte- og fellesareal ved bebyggelsen. Etter at fiskeværet ble fraflyttet har særlig hundekjeks hatt sterk spredning på flere av øyene og er ansett som en problemart. Etter anbefalinger fra NIBIO gjennomføres nå ulike miljøvennlige metoder for å redusere utbredelsen med hundekjeks og få gjenopprettet mer av de artsrike slåtteengene mellom husene. Det er startet flerårig overvåkning av hundekjeks, hvor en ønsker å teste ut endringer i populasjonsstrukturen hos arten som respons på gjeninnførsel av slått. Dette vil kunne gi kunnskap som forvaltningen vil ha stor nytte av, både ved restaurering og skjøtsel av verdifulle naturtyper og som tiltak mot spredning av hundekjeks generelt.