Norsk-russisk samarbeid om strandrydding

NIBIO Svanhovd samarbeider med 5 norske og 11 russiske ungdomsskoler i prosjektet «Fenologi på Nordkalotten» som har pågått siden 2001.

Tidligere denne måneden var 60 elever og lærere samlet til skolesamling i Vestre Jakobselv. Årets tema var hav og klima, samt marin forsøpling. I den forbindelse ble det i samarbeid med Fylkesmannen i Finnmark og Statens naturoppsyn (SNO) gjennomført en dag med strandrydding. Fire kilometer kystlinje fra Hestmannesset til Persfjorden i Vardø kommune ble ryddet. Sammenlagt ble det samlet inn om lag 12 kubikk med søppel, som ble tatt imot av Øst-Finnmark Avfallsselskap (ØFAS). 

Av de fire km som ble ryddet var 100 meter satt av som såkalt OSPAR-område – en strekning som hvert år ryddes for søppel som sorteres og registreres nøye. Det er både lærerikt og skremmende å oppleve hvor mye søppel som finnes på bare 100 meter. Blant årets funn var det blant annet ca. 365 taubiter med diameter under 1 cm, fire sko, over 300 glassbiter og rundt 1000 udefinerte plastbiter.

Plastsøppel er et stort globalt problem

Marin forsøpling, og da særlig plastsøppel, er et globalt menneskeskapt problem. Plast brytes ikke ned, men brytes opp i mindre og mindre deler. Det ender opp som mikroplast, og kan overleve i miljøet i flere hundre til flere tusen år. Av de rundt 8,8 millioner tonn søppel som ender opp i havet hvert år utgjør plast om lag 60-80%. Dette er en stor trussel for alt liv som lever i eller som nyttiggjør seg av havet. Det er rapportert om plast i fordøyelsen til en rekke sjøfugler, pattedyr, fisk og virvelløse dyr. Mikroplasten samles opp i næringskjeden og havner til slutt i magen hos oss mennesker.

Samarbeider om fenologi og klimaendringer

Phenology of the North Calotte (PNC) består av en naturfaglig del og en kulturutvekslingsdel, og hovedmålsettingene med prosjektet er å øke lærere og elever sin kompetanse og interesse for naturen generelt og fenologi og klimaendringer i Barentsregionen spesielt, samt å opprettholde et etablert fenologisk nettverk og et norsk-russisk undervisningssamarbeid om miljø. 

Den naturfaglige delen av prosjektet går ut på å registrere årvisse hendelser i naturen, slik som tidspunkter for blomstring, blad utspring og bærmodning. Registreringene foretas om våren og høsten, og inkluderer 18 forskjellige fugle-, insekt- og plantearter i tillegg til fysiske parametere som snø- og isdekke ifølge spesielt utarbeidet manual. De ulike skolene benytter seg av egnede observasjonsområder i nærheten av skolen, og områdene oppsøkes regelmessig av elevene i løpet av registreringsperiodene. Prosjektet har en bevisst tverrfaglig profil med IKT som et viktig arbeidsverktøy i prosjektutøvelsen, og alle skolene legger inn registreringene sine på prosjektets internettside.  

Gjennom prosjektet får skolene dermed et verktøy for å kunne påvise lokale og regionale klimaendringer. Dataene som elevene samler inn blir i tillegg brukt av forskere som jobber med klimaendringer, hvor de fenologiske observasjonene benyttes til korrigering av vegetasjonsmålinger med satellittbasert teknologi. Internettsiden åpner i tillegg for at skolene kan hente ut data fra de andre skolene og anvende dem i tverrfaglige prosjektarbeid med f. eks. matematikk, engelsk, geografi, kunst og håndverk. 

Kulturutveksling skjer gjennom årlige skolesamlinger (september), der deltagerskolene fra Norge og Russland deltar med en liten gruppe elever og en lærer. Samlingene fungerer som en slags leirskole og har både en faglig og sosial profil, og utgjør hovedarrangementet i skoleprosjektet. Før skolesamlingene arrangeres det et seminar (mars) for de involverte lærerne. Her er det rom for å utveksle erfaringer fra registreringene og diskutere ulike undervisningsmetoder.