NIBIO-konferansen 2019: Bioøkonomi – miljøbidrag eller miljøbedrag

Det grønne skiftet applauderes fra alle kanter. Nå skal vi erstatte oljen med biologiske ressurser. Vi skal utnytte biomasse og bruke de mulighetene som ligger i skogen, i jorda og i havet. Teknologisk sett er dette en høyst reell mulighet. Vi kan produsere mange ulike materialer gjennom kjemiske prosesser. Vi kan sette opp solcellepanel og vindturbiner for å fange fornybar energi.

Men hvis antall mennesker øker, og hvis vi skal produsere mer. Er dette bærekraftig?

NIBIO-konferansen 2019 setter viktige spørsmål på dagsorden

På hvilken måte vil det grønne skiftet påvirke den naturen vi har igjen og de artene som lever der?

- Dette er viktige spørsmål som skaper bekymring og som absolutt må settes på dagsorden, forteller Roald Sørheim, divisjonsdirektør og leder for programkomiteen for NIBIO-konferansen 2019.

Med den veksttakten vi har i dag: Hvor store bioressurser er det mulig å utnytte uten at det får permanente konsekvenser for jordas klima og biologiske mangfold?

- Når det gjelder CO2-problemet har vi to muligheter. Vi kan fange CO2 i skog, trær og annen biomasse som skal brukes til å lage nye produkter, men vi kan også fange og lagre CO2 fra de største utslippskildene. Disse tingene må trolig sees i sammenheng. Vi må gjøre begge deler.

NIBIO har god kunnskap om arealressursene i Norge og hva de ulike arealene kan brukes til. Men vet vi hvor tålegrensene går? Vet vi når det er på tide å si stopp?

Fremtiden blir krevende

- Vi har mye kunnskap og det kommer stadig ny kunnskap til, forteller Sørheim. Så sent som i forrige måned kom det en ny rapport fra BI og Stockholm Resilience Centre som prøver å vise oss hvordan vi kan komme oss videre og samtidig holde oss innenfor FN’s bærekraftsmål.

- Den nye bioøkonomien må ikke bare være bærekraftig. Den må også være effektiv. For at dette skal lykkes må vi bli bedre i alle ledd. Jeg ønsker å være optimist, men vi må nok likevel erkjenne at dette blir krevende. Vi kommer til å måtte utnytte naturressursene i enda større grad enn tidligere.

Møteplass for fagfolk innen næringsliv, forvaltning, politikk, rådgiving og forskning

På NIBIO-konferansen 2019 setter vi disse spørsmålene på dagsorden. To statsråder har meldt sin ankomst, og i tillegg har vi invitert fagpersoner fra inn- og utland. Fra et politisk utgangspunkt beveger vi oss mer og mer over i faglige tema.

Vi ønsker å få foredragsholderne til å svare på følgende: Hva er ressursgrunnlaget? Hva kan vi bidra med miljømessig? Og hvilke muligheter ligger i teknologien? Er bioøkonomien et reelt alternativ, eller driver vi bare og lurer hverandre?

Det har vært mange dårlige nyheter i det siste. Vi ønsker imidlertid å fokusere på utvikling som går i riktig retning og hvilke muligheter vi ser for fremtiden. I en del situasjoner tar vi faktisk innover oss at vi har et ressursgrunnlag som er begrenset. Vi har bare en klode og den må vi ta vare på.

Hva er bioøkonomiens bidrag til bærekraft og biomangfold?

NIBIO-konferansen 2019 ønsker å synliggjøre bioøkonomiens bidrag til bærekraft og biomangfold. Konferansen vil rette søkelyset mot spenningsfeltet mellom produksjon, transformasjon og bruk av biomasse på den ene siden, og vern, bærekraft og biologisk mangfold på den andre. Vi vil presentere fagkunnskap og bidra til en balansert diskusjon. Klima- og miljøhensyn vil være en rød tråd gjennom programmet.

- Vi ønsker å skape en konferanse som utfordrer deltagerne til å reflektere og tenke nye tanker. Her blir det lagt til rette for diskusjon, samtale og nettverksbygging. Vi tror dette skal bli både underholdende og hyggelig, forteller prosjektleder Marte Lund Edvardsen.

Spennende foredragsholdere fra inn- og utland

NIBIO-konferansen 2019 arrangeres på Hellerudsletta 12. og 13. februar 2019. Det endelige programmet vil bli presentert i løpet av måneden, og samtidig vil vi åpne for påmelding.

Blant foredragsholderne innledningsvis er Bård Hoksrud, landbruks- og matminister, Iselin Nybø, forsknings- og høyere utdanningsminister, Bård Vegard Solhjell, generalsekretær i WWF, Lars P. Sperre, CEO i Norske Skog og Rob Bailey, forskningsdirektør i Chatham House – the Royal Institute of International Affairs.

Andreas Wahl, fysiker og kommunikatør kjent fra NRKs Folkeopplysningen, bidrar med sine erfaringer rundt formidling av kontroversielle forskningsresultater.

Når programmet etter hvert deler seg opp i tre parallelle sesjoner vil både NIBIO-forskere og andre bidragsytere belyse problemstillingene mer i detalj.

- Vi ønsker at NIBIO-konferansen skal ha takhøyde nok til de litt vanskelige problemstillingene, og at du som deltaker går derfra med litt bredere perspektiver, sier Marte Lund Edvardsen.

Sett av datoene og møt oss på Hellerudsletta i februar.

Program og lenke til påmelding kommer her på nibio.no snart.