Målrettet overvåkning og tiltak skal redusere utslipp fra skyte- og øvingsfelt

foto_ole-sverre_haugli_div-19 (1)

Fra et skytefelt i Troms. Illustrasjonsfoto: Ole-Sverre Haugli/Forsvaret.

Tungmetaller som bly, kobber og sink lekker fra forsvarets aktive og nedlagte skyte- og øvingsfelt. NIBIO har ansvaret for overvåking av avrenning fra en rekke av disse feltene. I en ny rapport fremkommer data fra 15 nedlagte skyte- og øvingsfelt.

Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) er naturligvis en nødvendighet, og de finnes spredt over hele landet. Forsvarsbygg har ansvaret for å iverksette tiltak for å sanere utslipp av miljøgifter fra feltene og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har ansvaret for overvåking av avrenning til vannforekomster. Dette gjelder både nedlagte og aktive skyte- og øvingsfelt.

 

Overvåkningsprogram

Overvåkingen av nedlagte skyte- og øvingsfelt bestod i 2019 av tre runder med uttak av vannprøver fra utvalgte bekker og elver. Disse ble tatt vår, sommer og høst. Formålet var å se på effekten av tiltakene Forsvarsbygg har iverksatt for å fjerne miljøgifter fra de militære feltene. I rapporten beskrives nivået og tidsutviklingen for bly, kobber, sink og antimon.

– Det er endel etterlatenskaper i skyte- og øvingsfeltene, forteller forsker Ståle Haaland i NIBIO. Det kan være tomhylser fra ammunisjon, samt standplassbygg, skivebuer, målearrangement og lignende. Noen felter kan også ha rester av blindgjengergivende ammunisjon.

Haaland understreker samtidig at det gjøres en stor innsats med både målrettet overvåking og tiltak for å redusere utslipp fra skyte- og øvingsfeltene til vannforekomster i Norge i dag.

I 2005 ble 27 skyte- og øvingsfelt utrangert av Forsvaret og overført til Forsvarsbygg for miljøsanering og avhending. Saneringen av de første feltene startet i 2009, og fra 2010 ble det etablert et overvåkingsprogram med årlig rapportering av resultater. Det gjenstår å rydde 6 av de 27 utrangerte feltene, og det vil til sammen bli brukt rundt 400 millioner kroner på sanering av disse. De 15 nedlagte skyte- og øvingsfeltene som er undersøkt i rapporten spenner fra Nyborgmoen i Finnmark til Gimlemoen helt sør i Agder.

Bilde 4.jpg
Slåttåbekken tilbakeført etter sanering av forurensede masser. Foto: Forsvarsbygg.

Mye bly fra skytefeltene

I et overslag anslås det i rapporten en samlet massetransport ut av de utrangerte skytefeltene på 26 kilo bly, 32 kilo kobber, 34 kilo sink og 3,5 kilo antimon. Om disse mengdene settes i perspektiv og sammenlignes med andre utslipp i Norge, ser man at utslipp av bly fra industri og kloakk tilsvarer rundt 500 kilo i året. Med det utgjør blyutslipp fra skyte- og øvingsfelt en forholdsvis stor kilde i norsk målestokk. Utlekking av kobber fra skyte- og øvingsfelt er relativt sett en mindre kilde i forhold til for eksempel gruver og gruvevirksomhet, der det ofte regnes på flere hundre kilo til tonn kobber per år.

– Kilden til utslippene ligger begravet i feltenes jord og sedimenter, forteller Haaland. Korrosjon og forvitring av kobbermantlede blyprosjektiler påvirkes av en rekke miljøfaktorer. I vann med lav pH, lav ledningsevne og høy konsentrasjon av naturlig organisk materiale, kan også mye bly og kobber være bundet til organisk materiale i bekkene. Dette fører til at en høyere andel tungmetaller kan holdes i vannfasen, og med det kan fraktes av gårde med vann ut av skyte- og øvingsfeltene.

– Tidvis meget høye konsentrasjoner av naturlig organisk materiale fordrer relativ lav ledningsevne. De skyte- og øvingsfeltene som lekker mest bly, kobber og sink har ofte denne vannkvaliteten, forklarer Haaland.

Bilde 1.jpg
Fjernstyrt utgraving av forurensede masser fra et nedlagt militært skyte- og øvingsfelt. Fjernstyrte maskiner gjør jobben på grunn av risiko for blindgjengere. Foto: Forsvarsbygg.

Giftstoffer akkumuleres

Skyte- og øvingsfeltene har altså en utfordring med tungmetallene bly, kobber og sink. Særlig bly og kobber er uønsket. Et flertall av tungmetallene er giftige for levende organismer, selv i lave konsentrasjoner.

– Tungmetaller vil ofte kunne bioakkumuleres i levende organismer. Det vil si at konsentrasjonen av tungmetallene øker i levende organismer fordi de tar opp mer enn de skiller ut. Nervesystem, nyrer, lever, reproduksjon og næringsnett vil kunne påvirkes.

– Hvor giftig tungmetallene er for levende organismer avhenger også av hvor tilgjengelige de er for organismene i vannmiljøet. Noen metaller vil kunne oksidere slik at lite lekker ut i feltene. Tungmetallene kan også være bundet til organiske forbindelser i vannforekomsten, og det reduserer giftigheten betraktelig.  Derfor beregner vi også en biotilgjengelig fraksjon av bly, og dette er en fraksjon som er korrigert for konsentrasjonen av naturlig organisk materiale i vannforekomsten. I vann med høyt innhold av naturlig organisk materiale vil den biotilgjengelige fraksjonen av bly være vesentlig lavere enn den totale konsentrasjonen av bly, forteller Haaland.

I løpet av de to siste års overvåkninger (2018 og 2019) har det blitt tatt ut over 500 vannprøver fra de nedlagte skyte- og øvingsfeltene, hvorav kun et fåtall prøver har vært registret å være over grenseverdien for bly i overflatevann satt i Vannforskriften.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.