Lønnsomt å gjødsle skog

- Det er rart det ikke er kø utenfor kontoret mitt hver dag. Gjødsling av skog er et helt hinsides lønnsomt tiltak, forteller Atle Veddegjerde, skogkonsulent i Viken Skog.

Stortingets klimaforlik, og ønsket om økt karbonfangst i skog, har gitt en svært gunstig støtteordning for skogeiere som ønsker å bidra til økt vekst og karbonfangst.

Veddegjerde er godt i gang med planleggingen av årets helikoptergjødsling blant skogeierandelslagets medlemmer.

- Mens du får et par prosent rente i banken kan gjødsling av skog gi opp mot 30-40 prosent rente, forutsatt rett utført på rett skogtype. Da blir det ren bonus at trærne også binder mer CO₂, forklarer skogkonsulenten.

Gjødsler fra helikopter

Selve helikoptergjødslingen starter når trærnes vekstsesong er i gang, i midten av juni og ut august.

For Veddegjerde og skogbrukslederne i Viken Skog startet arbeidet allerede i fjor – med befaring hos den enkelte skogeier. Og selv om fristen er gått ut for å få gjødslet skogeiendommen i år, er Veddegjerde klar for nye henvendelser fra interesserte skogeiere.

- Det er fint å få tatt befaring i årets vekstsesong. Det er en del logistikk med selve gjødslingen. Vi trenger god tid til planleggingen av flyvingene. Det er mye high tech. Helikopterpiloten gjødsler etter GPS, basert på datafiler som vi har utarbeidet og arealtegnet med svært stor nøyaktighet, forklarer Veddegjerde.

Gjødseltypen som brukes er Yaras OPTI-KAS Skog med en fast dosering på 55 kg per dekar. En slik dose inneholder 15 kg nitrogen per dekar, og i barskog vil det kunne gi omtrent 1,5 kubikkmeter ekstra tilvekst per dekar i løpet av en tiårsperiode.

Veddegjerde har arbeidet med gjødsling av skog siden slutten av 1990-tallet og ser mange fordeler med helikoptergjødsling.

- Nitrogengjødsling av skog fungerer godt. Det er ingen tvil om det. Det er jo ingen bønder som ikke gjødsler på jordet. Men det bør gjødsles på rette måten.

Miljøeffekter av skoggjødsling

- Gjødsling gir en positiv klimaeffekt ved at trærne binder mer CO₂ fra lufta. Samtidig kan tømmeret brukes til å erstatte mindre klimavennlige materialer. Det lønner seg også økonomisk for skogeieren. Men det gjelder å velge riktige bestand for gjødslingen, forteller skogforsker Kjersti Holt Hanssen ved NIBIO.

Holt Hanssen deltok i utarbeidelsen av Miljødirektoratets retningslinjer for gjødsling av skog som kom i 2014.

- Gjødsling av friske, velstelte gran- eller furubestand på middels rik mark omtrent 10 år før bestandet skal hogges, gir både flest ekstra kubikkmeter og best økonomi.

Ved gjødslingen må man ta hensyn til miljøet. Områder med spesielle miljøverdier skal ikke gjødsles, og det skal være en buffersone mot vann og vassdrag for å hindre avrenning av næringsstoffer.

- Når det gjelder miljøeffekter, vet vi at økt nitrogentilgang blant annet vil kunne påvirke lavarter og enkelte sopparter negativt. Det er usikkert hvordan effekten er på mykorrhizasopp, som jo spiller en viktig rolle i omsetningen av næringsstoffer i bakken, samt for karbonlagringen i jord, forteller Holt Hanssen.

Det tas spesielle hensyn når det gjelder avrenning til vann. I deler av Sør-Norge er det satt et tak for hvor mye som kan gjødsles med klimatilskudd, av hensyn til faren for redusert vannkvalitet.

- Men, dersom du bruker riktig gjødseltype og dosering på riktig type skog, så vil gjødsling være både miljøvennlig og lønnsomt, avslutter Holt Hanssen.