La nyttedyra blomstre i frukthagen

Nylig var et tjuetalls fruktdyrkere fra hele Hardanger samlet til «Insektettermiddag» hos NIBIO Ullensvang. Målet var å lære mer om de ulike skade- og nyttedyrene i norsk fruktproduksjon.

- Dyrkernes kunnskap om insektene i frukthagen er i ferd med å forsvinne, forteller stasjonsleder Gunnhild Jaastad ved NIBIO Ullensvang. Vi ønsker derfor å gjenoppta det viktige arbeidet med å formidle kunnskap om skadedyr og nyttedyr til nye generasjoner av fruktdyrkere.

Lærte å bestemme insekter fra egen hage

Bankeprøver og luktfeller kan brukes for å kartlegge forekomsten av skadedyr og nyttedyr. Store mengder skadedyr kan bety at det er behov for sprøyting med insektmidler, mens store mengder nyttedyr kan bety at man kan utsette eller unngå hele sprøytinga.

- Flere av dyrkerne hadde med seg prøver fra egen frukthage, forteller Jaastad. Ved hjelp av luper og kyndige veiledere fikk de lære seg å skille de ulike insektene fra hverandre.

Deltagerne var svært engasjerte og det ble mange spørsmål og mye diskusjon.

Ulike insekter har ulik livssyklus

Ulike skadeinsekter har ulik livssyklus. Dermed gjør de også skade i ulike deler av vekstsesongen. Noen suger på blad og skudd. Noen spiser på blomstene, andre på kartene eller de modne fruktene. Kunnskap om skadedyrenes livssyklus er viktig, slik at man kan sette inn eventuelle mottiltak til riktig tid.

Bløtvinger – biller med skjult potensiale

Blant de vanlige nyttedyrene i norske frukthager er nebbteger, marihøner og gulløyer. Deltagerne på «insektettermiddagen» ble imidlertid svært overrasket da de oppdaget en bløtvinge som gnafset i seg en bølgeflylarve mens alle så på.

- Bløtvinger er vanlig biller i mange bankeprøver. Tradisjonelt har vi ikke tillagt denne gruppen noen verdi, verken som skadedyr eller nyttedyr. Nå må vi imidlertid endre oppfatning. Dette kan være et viktig nyttedyr som man absolutt bør ta vare på.

Redusert sprøyting har gitt flere nyttedyr

- Det virker som forekomsten av nyttedyr mange steder er større enn den var tidligere, forteller Jaastad. Mye tyder på at det sprøytes mindre med insektmidler i norske frukthager nå enn for noen år siden. I tillegg brukes det i større grad spesialmidler som går spesifikt på skadedyrene. Før var det vanlig med bredspektrede plantevernmidler som tok livet av både det ene og det andre.

Dessuten er dyrkerne generelt mer bevisst på å ikke sprøyte, hvis de ikke må.

- Noen driver nok fortsatt med datosprøyting, men det var vanligere før. Vi må gi fruktdyrkerne nok kunnskap, slik at de selv kan vurdere når det er trygt å ikke sprøyte. Å sprøyte unødvendig er verken gunstig for miljøet eller lommeboka.