Klar sommersol gir søtere vinterfôr

vekst 4 ku gras nær.foto jon schärer

Ku spiser gras. Foto: Jon Schärer.

En hektisk siloslått i stekende sol kan gi kuene hos Jorid Flaa ekstra godt surfôr til vinteren. Mye sol betyr mye sukker i graset, som igjen påvirker kvalitet og smak. Jo søtere jo bedre, mener Dagros. Med støtte fra forskerne.

Mye sol gir høy fotosyntese og mer sukker. Men det er store variasjoner både mellom grasarter og hvilket tidspunkt en høster på døgnet. For bonden er utfordringen å beholde et høyt sukkerinnhold fra en solrik slåttedag til fôret serveres gjennom en lang vinter.

- Rask fortørking og god konservering er de viktigste faktorene for å unngå tap av karbohydrater, sier forsker Anne Kjersti Bakken i NIBIO. 

vekst 3 jorid flaa  kvikne. foto jon schärer.jpg
Jorid Flaa og kyrne er godt fornøyd med mye sol og gode avlinger. Foto: Jon Schärer.

Ettermiddag best

- Det optimale er å høste på ettermiddagen. Etter en solrik dag er sukkerinnholdet på sitt høyeste.  Vi har sett at innholdet av vannløselige karbohydrater i raigraset varierte fra 15 % i tørrstoffet om morgenen til 23 % om ettermiddag.

Men det er teorien, understreker Bakken. Bonden må jo også ta andre hensyn, ikke minst til sjansene for å oppnå rask og god fortørking. Etter slått og før graset dør, bruker det sjøl av sukkerlagrene. Denne åndinga avtar når vanninnholdet nærmer seg 30 %. Om en slår seint på ettermiddagen, kan det gå lang tid før åndinga stopper, mens en formiddagsslått kan gi raskere tørk, mindre tap og mulighet til å pakke eller høste relativt tørt gras før neste regnbyge kommer.

Såkalt totrinns høsting er den mest brukte metoden i dag, der graset blir slått med slåmaskin og senere høstet med rundballepresse, pickupvogn eller finsnitter.

 

Varm slåtteuke

Etter en sen vår og kjølig forsommer ble det sol og varme til gagns mange steder i forrige uke. Også i fjellbygda Kvikne i Nord-Østerdal. – Med sol og vind blir det lett for mye fortørk og dårligere pakking i siloen. Vanligvis slår vi en gang i døgnet før høsting. Men denne uka måtte vi slå to ganger daglig, forteller Frode Flaa, som driver garden sammen med datter Jorid.

- Rundt 170 dekar er kjørt inn i tårnsiloene, sier Jorid, som er fornøyd med gode avlinger etter en hektisk uke. 

Med mye sol og rask innlegging bør det også ligge an til et vinterfôr med høyt sukkerinnhold og god smakelighet. Det gir større fôropptak for kua og reduserer behovet for kraftfôr. 

vekst 1 anne kjersti bakken. foto jon schärer.jpg
Forsker Anne Kjersti Bakken ved NIBIO sin avdeling Kvithamar i Stjørdal. Foto: Jon Schärer.

Forskjeller mellom grasarter

Timotei er hovedfôret for de fleste i silo og rundball. Denne grasarten har oftest lågere innhold av sukker enn raigras, men høgere enn hundegras. Kløverartene har enda mindre sukker og mer av andre typer karbohydrater så som stivelse, sier Anne Kjersti Bakken. Hun er arbeider ved Kvithamar i Stjørdal, som etter fusjonen mellom Bioforsk, NILF og Skog og Landskap også har blitt en del av NIBIO.

Et annet forhold som bestemmer innholdet av sukker, er nitrogentilgangen til grasplantene. Hvis en «sulteforer» på nitrogen, vil en få høyt innhold av sukker, men samtidig mindre råprotein og lavere avlinger.

 

Naturlig mjølkesyre eller ensileringsmiddel? 

Høyt innhold av sukker gir ikke bare bedre smak på fôret. Det gir også større sjanse for en god gjæring i ensileringsprosessen. Etter høsting er det viktig med rask senking av pH, og sukkeret gir mat for melkesyrebakteriene for å gjøre denne jobben. 

- Hvis en bruker et syreholdig ensileringsmiddel som bidrar til pH-senking, vil en større del av sukkeret bevares i fôret. Derfor er det en balanse om mikroorganismene skal få sukker til en vellykket gjæring og syreproduksjon, eller om dyra skal få en større del. Høgt sukkerinnhold er gunstig for proteinverdien av surfôret, sier Anne Kjersti Bakken. Hun legger til at det er gjort mye forskning i Norge som viser at en har mye igjen for å bruke ensileringsmiddel.

KONTAKTPERSON
Beregn tørkefart på graset

Når er det optimalt å høste graset? Hvor fort vil det tørke?

En modell for avling og fôrkvalitet i eng (Grovfôrmodellen) kan gi støtte for valg av høstetid. Den ligger som en av modellene under VIPS (Varsling i planteskadegjørere)  VIPS - informasjon

Nytt i år en delmodell som simulerer tørkefart for gras som ligger på bakken etter slått. Dette ut fra værforholdene, avlingsstørrelse, strengbredde og grad av stengelbehandling. Bruker av modellen kan velge å kjøre mot en av de i alt 80 værstasjonene i nettverket til Landbruksmeteorologisk tjeneste (LMT). Meteorologisk institutt leverer værmeldinger som er inngangsdata for prognosene fra dags dato og framover.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.