Kartportal for klimasmart gårdsdrift

Torgeir Tajet er rådgiver for grønnsaker og hydroteknikk i Norsk landbruksrådgivning. Han er en av dem som bruker Kilden flittig.

– Kilden har en mengde karttema som ikke finnes i Gårdskart. På Kilden finner jeg de fleste kart jeg trenger i tillegg til gode tegne- og måleverktøy, forteller Tajet.

Han bruker blant annet jordsmonnkart for å finne arealer med tørkesterk siltjord eller jord med dreneringsbehov fra tette jordlag og dårlig infiltrasjon.

– Når nedbørsmengden varierer mye fra år til år, er det en fordel å ha jord med ulike egenskaper. Jordsmonnkartene kan brukes til å bli kjent med jordforholdene på arealer man ikke vet noe om fra før, forklarer han.

Kilden har også kart over dyrkingspotensial som er til hjelp når grønnsaksbønder leter etter leiejord for ulike grønnsakskulturer. I tillegg gir Kilden oversikt over arealer som kan være ute av drift. Disse kan utgjøre mulige tilleggsarealer for bønder som er rammet av avlingssvikt.

Tiltaksplan ved Ramneselva

– For å være forberedt på år med mye nedbør, er det viktig med tiltak som beskytter mot erosjon. Dette både for å beholde jorda på jordet og for å unngå dårlig vannkvalitet i vassdragene våre, fortsetter Tajet.

Kilden er hans viktigste planleggingsverktøy når han jobber med tiltak for sikring av bekkeløp, planlegging av fangdammer eller grøfteplaner. Ett av prosjektene han har jobbet med, er en tiltaksplan for deler av Ramneselva ved Ramnes kirke i Tønsberg kommune. Elva går over flere landbrukseiendommer og elvebredden har rast ut flere steder. Det fører til at bøndene mister jord mens partikler og næringsstoffer forurenser elver og innsjøer.

– Når jeg lager slike planer, bruker jeg Kilden som hovedverktøy. Først skaffer jeg meg overblikk. Nye og gamle flybilder viser at Ramneselva har gravd seg 2-3 meter nærmere Ramnesveien siden 1954. En del av elveleiet har også blitt rettet ut, forteller Tajet.

– Jordsmonnkart viser at jorda langs elvebredden er planert og består av sand og siltig sand. Dette er viktig informasjon siden ulike jordtyper har ulik stabilitet, forklarer rådgiveren.

Fra Kilden og et par andre kartportaler finner Tajet også høydedata, info om størrelsen på elveleiet og nedbørsmengder. Han bruker deretter tabeller og formler for å komme fram til anbefalingen for Ramneselva. Elva bør steinsettes der vannføringen blir kraftigst. Planen inneholder også en rekke tiltak for naturmangfold.

– Sist, men ikke minst er det viktig å ha gode arbeidstegninger. Kilden har et godt tegneverktøy og ulike flybilder og kart kan brukes som bakgrunn. Da blir det enkelt for dem som skal utføre tiltakene å vite hva som skal gjøres hvor, avslutter Tajet mens han viser fram illustrasjonene i tiltaksplanen.

– Bønder kan bruke Kilden på liknende måte ved å sette sammen informasjon i mange ulike kart og lage gode arbeidsplaner. Blant annet kan dette være nyttig i forbindelse med søknader om SMIL-tilskudd.

Kartdata for jord- og skogbruk

Kilden gir en samling over det aller meste av relevante kartdata for jord- og skogbruk. Tove Vaaje-Kolstad er avdelingsleder i NIBIO, og ansvarlig for kartportalen.

– En av fordelene med Kilden er at flere temakart kan legges oppå hverandre. Det gjør det lettere å se sammenhenger og konflikter når tiltak og arealendringer blir planlagt, sier Vaaje-Kolstad.

– I disse dager kommer en helt fersk oppdatering av Kilden. Vi håper at stadig flere vil ta i bruk denne kartportalen og få hjelp med både tilpasning til endrede værforhold og andre problemstillinger, avslutter hun.