Her er dine nye husdyr

En vinterkveld på hytta eller hjemme i stua blir ikke helt det samme uten fyr på peisen. Men hva får vi egentlig på kjøpet? Ulike typer småkryp kan ofte være med som blindpassasjerer. De aller fleste er helt ufarlige både for hus og innbo, men noen arter bør du være oppmerksom på.

Lokale forskjeller

- Ved av ulik opprinnelse, behandling og kvalitet kan ha ulike insekter i seg. Lagringsforhold, treslag, hvor i landet osv. er viktige faktorer for hva slags insekter som kan følge med ved, opplyser insektforsker Torstein Kvamme fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). 

Noen av artene vi bør være på utkikk etter er borebiller. Det er mange arter av disse, men de har alle til felles at de kan gnage i ved. Borebillene er imidlertid avhengige av at det finnes mye fuktighet, og noen må også ha råte. De tre vanligste borebillene som kan gjøre stor skade er råteborebille, myk borebille og ikke minst stripet borebille. 

Husbukken kan også gjøre alvorlig skade på trevirke i hus, men den er ikke like vanlig.   

- Den er utbredt i store deler av verden og antas å ha blitt innført til Norge med trevirke. Heldigvis er utbredelsen her til lands begrenset til de områdene med varmest klima som Hvaler, Telemarkskysten, Sørlandet og fjordstrøkene på Vestlandet, sier Kvamme.

Kjært barn har mange navn

Borebiller er kjent under mange lokale navn - blant annet tremakk, tremark, mått, mott, mit, mår, veggsmed, dødningeur, bankebille med mer. 

Generelt er skader av borebiller vanligere i kyststrøk enn i innlandet på grunn av høyere fuktighet. - Men når borebiller er etablert i et trevirke og forholdene ligger til rette, kan de gnage i generasjon til generasjon til virket er helt ødelagt, sier Kvamme. 

Myk borebille er avhengig av barkrester for å kunne etablere seg i ved og bygningsvirke. Arten betyr imidlertid lite som skadegjører i hus og annen behandling enn å fjerne barkrester er ikke nødvendig. 

- Råteborebillen kan gjøre mer skade. Den trenger høy luftfuktighet og angriper først og fremst tre som er skadd av fuktighet og soppangrep, så råten er det egentlige problemet. Ved store angrep bør det ødelagte treverket skiftes ut og du bør eventuelt utføre kjemisk behandling, sier insektsforskeren. 

Stripet borebille er den av borebillene du bør frykte mest. På landsbasis er den en mye større skadegjører enn husbukken, fordi den er mer utbredt. Den angriper både bartrevirke og løvtreslag - derfor finnes den ofte også i møbler. 

- Denne billen kan leve i mange generasjoner i det same trevirke, helt til det er oppspist, sier Kvamme. Han opplyser at angrepet trevirke bør behandles kjemisk. Hvis skaden er stor bør det skiftes. I tillegg må ventilasjonen bedres så fuktigheten reduseres. 

- Heldigvis er borebiller mindre vanlig i moderne husvære. Skal du påvise borebilleangrep må du se etter biller. Disse kan du ofte finne i vinduskarmer fordi de er tiltrukket av lys. Dryss av fint boremel er det også tegn på et aktivt angrep. Han anbefaler å sjekke ved fra gamle hus godt – men også gamle tregjenstander bør undersøkes nøye.

En farlig gjest

Husbukken er ifølge Kvamme trolig det skadeinsektet folk frykter mest skal komme inn i hus og hytte. Og med rette! Den er et stort problem når den angriper treverk. 

Det er larvene som gjør skaden når de gnager i trevirke av bartrær. Alder og kvalitet på trevirke er viktig – gran og splintveden av furu er særlig utsatt. Angrep kan pågå i flere tiår til trevirke er spist opp. Ifølge insektforskeren er husbukken en varmeelskende art og det er vanlig at de angriper de soleksponerte sidene av huset samt takkonstruksjoner. 

- Som de fleste billene kan den fly og kan derfor spre seg fra hus til hus – også ved egen hjelp! I områder der husbukken finnes må du derfor være på vakt så ikke ved og virke med angrep tas inn i hus og uthus. Når billene klekkes kan de flytte seg over på nytt trevirke – og hvis veden blir lagret mot en husvegg er det lett for billene og larvene å gnage seg inn i bygningsvirke, sier han. 

Det er mulig at et stadig mildere klima kan påvirke spredningen av husbukk. Kvamme sier det er gjort lite forskning på dette, men at det stadig er husbukkpopulasjoner som gjør skade på hus.

- Det er en mulighet at populasjonene kan øke utbredelsen visst forholdene ligger til rette.

Slik unngår du krypene

Trevirke angrepet av husbukk må destrueres utendørs og aldri tas inn i det hele tatt. Det må heller ikke ligge i nærheten av hus siden billene flyr. 

Ved bør helst hogges om vinteren når insektene ikke er aktive. Kapping og kløving bør gjøres så fort som mulig for å oppnå best mulig tørk. Tørr ved er mindre utsatt for insekter enn fuktig ved, så ved bør lagres luftig. 

- Hvis veden lagres kaldt og først tas inn umiddelbart før bruk så klekkes ikke insektene inne, påpeker forskeren. 

- Heller ikke ved med angrep av borebiller eller stokkmaur bør lagres i hus. Slik ved bør bare tas inn når den kan legges direkte inn i ovnen. Veldig angrepet ved bør brennes ute, legger han til.

Andre skadedyr i ved

- Stokkmaur er de viktigste skadelige maurartene i hus i Norge, men det er ikke så ofte at mauren følger med fyringsved. Men vær obs i gammel ved av dårlig kvalitet.

- Det finnes flere arter med treveps i Norge. Den stikker ikke mennesker eller dyr. Bortsett fra teknisk skade, er ikke treveps noe stort problem for oss i Norge. De er ufarlige for både oss og huset.