Harlekinmarihønen regjerer i Oslo

ef-20151028-144704_harlekinmarihøne

Harlekinmarihøne. Foto: Erling Fløistad.

Den asiatiske harlekinmarihøna (Halloween-beetle) har i høst invadert Oslo. Den tilpasningsdyktige inntrengeren kan utkonkurrere lokale arter og er derfor en trussel mot de norske marihøne artene.

Harlekinamarihøna, kjent som Halloween-beetle på engelsk, har invadert det meste av Europa på kort tid. Den fremmede arten, opprinnelig fra Øst-Asia, er et betydelig problem fordi den synes å utkonkurrere innfødte marihønearter der den etablerer seg. I sommer og i høst har den hatt gode forhold i Oslo og opptrer nå i stort antall rundt om i byen.

 

Tatt over i Oslo

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) kartlegger forekomsten av fremmede arter i norsk natur. I slutten av september og i begynnelsen av oktober i år samlet de inn rundt 70 voksne marihøner på lindetrær i Oslo. Det ble her bare observert to voksne marihøner av de kjente norske artene.

Forholdene med bladlus på lind har vært ekstraordinære i år. Slike forekomster tiltrekker seg harlekinmarihøner, siden denne arten er svært god til å søke opp nye bladluskolonier. I høst har en også funnet tallrike larver og pupper av harlekinmarihøner på lind i tillegg til voksne.

- Marihønene har fått spist seg gode og mette og formert seg i stort antall. Nå er de på utkikk etter steder å overvintre, forteller seniorforsker May-Guri Sæthre fra NIBIO.

Harlekinarten ble oppdaget i Norge første gang i 2006 på importerte grøntanleggsplanter. Det har vært rapportert relativt få funn de siste par årene, men denne høsten har harlekinmarihøna blitt den dominerende marihønearten i Oslo.

I løpet av de siste månedene har NIBIO fått en rekke henvendelser fra folk i Oslo-området som har oppdaget den fryktede marihønearten.

ef-20151028-140016-harlekinmarihøne-fasade.jpg
Forsker i NIBIO, May-Guri Sæthre, fant flere harlekinmarihøner på fasaden til Westye Egebergsgate 4, selv på en kjølig onsdag sent i oktober. Under denne vinduskarmen skjulte det seg både en harlekinmarihøne, t.v., og en sekstenprikket marihøne, en vanlig norsk art, t.h. Foto: Erling Fløistad, NIBIO.

Fløy inn vinduet

Gunhild Farstad er en av dem som har fått besøk av harlekinmarihøna. Da hun skulle lufte i leiligheten sin i en bygård i Westye Egebergs gate fløy det et titalls slike marihøner inn i vinduskarmen hennes. Farstad hadde tidligere lest en artikkel om arten, og at den burde drepes hvis en kom over den på grunn av trusselen den utgjør mot den norske faunaen.

- Det sitter ganske langt inne å drepe en marihøne. Men jeg telte prikker, sjekket på internett og forsto at det var denne som hadde kommet inn.

I løpet av en time med åpent vindu hadde rundt 50 harlekinmarihøner inntatt leiligheten og utenfor på den solrike veggen var det langt flere.

Farstad kontaktet så NIBIO for å melde fra om funnet.

ef-20151028-142246-harlekinmarihøne-2.jpg
Gunhild Farstad, t.v., og forsker i NIBIO, May-Guri Sæthre, t.h. studerer harlekinmarihønene som Gunhild fanget i vinduskarmen i bakgrunnen på en varm dag i oktober. Foto: Erling Fløistad, NIBIO.

Glupsk og illeluktende

Harlekinmarihøne har vært produsert og solgt som et biologisk plantevernmiddel i store deler av Europa, som et virkemiddel for å redusere bruken av kjemisk sprøyting mot bladlus. Det ble imidlertid klart at den også spiste mye annet og derfor faktisk er en trussel mot det biologiske mangfoldet.

Når det er lite bladlus kan den spise egg og larver fra både biller, sommerfugler og andre bløthuda insekter. I tillegg spiser den pollen og nektar.

- På høsten kan man finne dem i klynger på frukt og bær hvor de tar til seg karbohydrater som den trenger for overvintringen, sier Sæthre. Om ikke det var nok stinker den også og setter flekker. Arten forsvarer seg nemlig ved å skille ut et illeluktende sekret.

I Storbritannia har forskerne fulgt spredningen av harlekinmarihøna nøye siden den først ble funnet der i 2004. En konklusjon fra undersøkelsene der er at arten spredte seg raskt fordi marihønene fant gunstige overvintringssteder spesielt i byer og tettbygde strøk.

- Voksne marihøner samler seg i større mengder om høsten på bygninger der de søker inn i mursprekker, rundt vinduskarmer og lignende. Særlig gjelder dette større bygninger som ligger godt synlige fra terrenget rundt, påpeker Sæthre.

ef-20151028-145853-2-harlekinmarihøne-pupper.jpg
Pupper av harlekinmarihøner på et lindeblad. En av puppene har klekket, de to nærmeste inneholder fremdeles levende larver. Foto Erling Fløistad, NIBIO.

Ny fargevariant funnet

De fleste av de voksne harlekinmarihønene som ble observert i Oslo var gul-oransje til røde på farge med 0-21 svarte prikker. Vi fant også en fargevariant som vi ikke har sett så mange av tidligere, helt svarte med fire større røde flekker på ryggen, sier marihøneeksperten. Det siste kan tyde på at det har kommet inn nye populasjoner med harlekinmarihøner i løpet av sesongen.

 

Fakta om harlekinmarihøne

Harlekinmarihøna (Harmonia axyridis) har sitt opprinnelige utbredelsesområde i Sentral- og Øst-Asia (Japan, Korea, Kina, Mongolia, Sibir m.fl.)

Allerede i 1916 ble den introdusert til USA for biologisk bekjempelse av bladlus på sitrustrær. Den første etablerte bestanden i USA ble ikke påvist før i 1988. Etter det spredte den seg raskt og har nå blitt den vanligste marihønearten i flere delstater i USA.

I Norge har vi 54 marihønearter. Blant disse er det ca. 34 som mange vil tenke på som marihøner på grunn av de sterke fargene og med to eller flere prikker. Prikkene blir dannet av pigmenter i dekkvingene hos marihøna og er gjerne artsspesifikke.

I Norge er Harlekinmarihøna funnet med alt fra 0-21 svarte prikker, fargen kan variere fra lys oransje til rød.

Harlekinmarihøna er i utgangspunktet uønsket i Norge fordi den utkonkurrerer andre arter som lever av samme byttedyr som den selv. Den har et stort sprednings- og etableringspotensiale og kan om forholdsvis kort tid bli en vanlig art å se i norsk fauna.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.