Disputas om brunråtesopper

Trær har alltid vært et viktig byggemateriale i Norge. De siste årene har både arkitekter, utviklere og husbyggere vist en økende interesse for bruk av tre i fasader og kledning. Strengere miljøregler fra EU har også bidratt til at ubehandlet tre, og tre behandlet på mer miljøvennlige måter, har blitt mer populært. Et tre som står i skogen er i utgangspunktet svært vanskelig å bryte ned.

Det er få organismer som klarer å bryte ned de motstandsdyktige bestanddelene, cellulose, hemicellulose og og ligning, som utgjør mesteparten av veden i treets røtter, stamme og greiner. Av insekter kjenner vi, fra sørligere strøk i Europa, til at termitter klarer å bryte ned ved, ved hjelp av spesielle bakterier. Her i Norge er det først og fremst soppene som klarer kunsten å bryte ned trevirke.

Og uten soppene ville det jo hopet seg opp med trær og kvister i skogen etter hvert som trær dør og går overende.

Hvitråtesopp og brunråtesopp

Det er spesielt to typer sopper som klarer å bryte ned trærnes ved og det er de såkalte hvitråtesoppene og brunråtesoppene. Hvitråtesoppene klarer kunsten å både bryte ned hemicellulose, cellulose og ligninet, mens brunråtesoppene klarer å bryte ned hemicellulosen og cellulosen, men ikke lignin. Og derav navnet siden brunråtesoppene etterlater seg råtten ved som er farget rødbrun av det resterende ligninet.

I naturen gjør soppene en uvurdelig jobb som skogens renovasjonsvesen og tilrettelegger for hundrevis, ja kanskje tusenvis av andre arter sopper og insekter som lever på det nedbrutte trematerialet. Soppene, insektene og bakteriene er dessuten med på å sirkulere de verdifulle næringsstoffene, og ikke minst karbonet, tilbake til jorda, til glede for videre vekst for de nye trærne som skal vokse opp i lysåpningene etter tidligere kjempers fall.

Men, når tømmeret har blitt til trevirke og er plassert på fasaden av hytta di, huset ditt, eller som terrassegulv, er det viktig å holde råtesoppene på armlengdes avstand. De samme brunråtesoppene som ryddet opp i skogen kan også angripe plankene på din terrasse og gjøre grillkvelden til risikosport om styrken i plankene svikter og de knekker når noen går på dem.

Viktig å vite hvordan man kan motvirke soppangrep

- Det er viktig med riktig kunnskap om hvordan man bygger og snekrer slik at ikke vann samler seg på plankene og gir gode vokseforhold for brunråtesoppene, forklarer stipendiat Olav Aaseth Hegnar ved NIBIO.

- Samtidig er det av stor betydning at trevirket er behandlet på en måte som kan hindre eller forsinke soppenes stadige angrep, forklarer han.

- Det snedige her er at de samme biokjemiske prosessene som gjør soppene i stand til å bryte ned trevirke også kan utnyttes til å ekstrahere for eksempel sukkerforbindelser fra tømmeret.

Disse sukkerforbindelsene kan så brukes som grunnlag for nye, verdifulle og innovative produkter som for eksempel kosttilskudd til grisefôr.

Og nettopp dette, hvordan vi kan forstå brunråtesoppenes nedbrytningsmekanismer har vært temaet for NMBU-stipendiat Olav Aaseth Hegnars doktorgradsarbeid.

Hegnar har i tre og et halvt år arbeidet ved NIBIO sin treteknologiske lab på Ås. I samarbeid med andre norske og internasjonale forskere, har Hegnar, og hans hovedveileder Gry Alfredsen, studert brunråtesoppenes biokjemiske aktiviteter i møtet med ulike typer behandlet og ubehandlet trevirke.

Spesielt har Hegnar undersøkt hvordan sopper angriper trevirke behandlet ved hjelp av acetylering. Acetylering er en stadig mer populær måte å behandle trevirke på. Metoden forsinker soppenes nedbrytning.

Hegnars studier viste blant annet hvordan brunråtesoppens egne nedbrytergener ble slått av og på under soppangrepet.

- Resultatene kan også tyde på at ja, acetylering beskytter mot brunråtesoppangrep, men nei, det hindrer ikke angrepet totalt. Acetylering stopper ikke angrepet, men kan forsinke det noe, forklarer Hegnar.

Acetyleringen fikk soppen til å endre strategi. Det ble mer av de såkalte oksidative enzymene som utsetter uttrykket av hydrolyserende enzymer, altså enzymer som skal bistå med å løse opp treets cellevegger. Litt slik vår egen magesekks enzymer løser opp og hydrolyserer maten vi spiser.