Hopp til hovedinnholdet

Forbrukerpriser på mat og drikkevarer økte i februar

DAL-20121206-122035-matpriser-februar.jpg

Foto: Lars Sandved Dalen.

Fra januar til februar økte forbrukerprisen på mat og alkoholfrie drikkevarer i Norge med 3,4 prosent, mens SSBs konsumprisindeks (KPI) gikk opp med 0,5 prosent i samme periode.

Forbrukerpriser 

De siste 12 månedene har prisindeksen for mat- og alkoholfrie drikkevarer økt med 3,3 prosent. Splitter man opp indeksen har matprisene økt med 3,1 prosent, mens alkoholfrie drikkevarer har økt med 3,8 prosent. Konsumprisindeksen (KPI) har økt med 3,1 prosent i samme periode.

Samtlige hovedgrupper av mat har hatt en prisøkning den siste måneden, der prisen på fisk økte mest, med 6,3 prosent. Figuren nedenfor viser siste måneds prisutvikling for hovedgrupper av mat, på KPI (totalt) og indeksen for mat- og alkoholfrie drikkevarer.

Forbrukerpriser-februar-2016.jpg

Frukt og grønt:

Varegruppen frukt og grønt økte med 5,0 prosent den siste måneden. Fra februar 2015 til februar 2016 har prisen gått ned med 2,0 prosent. Varegruppen frukt og grønt består av tre ulike undergrupper. Undergruppen «frisk frukt», hadde den største prisøkning siste måned med 6,0 prosent, mens undergruppen «friske grønnsaker» hadde en prisøkning på 4,2 prosent. Undergruppen «diverse frukt og grønt» (dvs. bearbeidede/fryste/konservert frukt- og grønnsaker), hadde en prisøkning på 4,5 prosent den siste måneden.

Kjøttvarer:

Prisen på kjøttvarer økte med 2,8 prosent den siste måneden. I løpet av de 12 siste månedene har prisen på kjøtt økt med 5,0 prosent. Prisen på samtlige kjøttslag har økt det siste året. Storfekjøtt «biffer og fileter» økte med 3,3 prosent, prisen på bearbeidende produkter av storfekjøtt økte med 4,5 prosent, fjørfekjøtt har økt med 7,4 prosent, svinekjøtt har økt med 5,3 prosent og prisen på lammekjøtt har økt med 3,9 prosent. Fra januar til februar gikk prisen på lammekjøtt ned med 5,8 prosent, mens prisen på svinekjøtt, storfekjøtt «biffer og fileter», fjørfekjøtt, bearbeidende produkter av storfekjøtt økte med hhv. 3,9 prosent, 1,6 prosent, 8,1 prosent og 1,5 prosent.

Meierivarer:

De 12 siste månedene har prisen på meierivarer økt med 2,0 prosent. I denne perioden har prisen på smør økt med 0,1 prosent, ost har økt med 2,4 prosent, melk, yoghurt og fløte har økt med 1,9 prosent, mens andre melkeprodukter har økt med 1,6 prosent. I februar viser indeksen for meierivarer en økning i forbrukerprisene på meierivarer med 2,7 prosent. Indeksen for melk, yoghurt og fløte økte med 3,5 prosent den siste måneden, mens indeksen for ost, smør og andre melkeprodukter økte med hhv. 1,8 prosent, 1,6 prosent og 2,5 prosent.

Egg:

Forbrukerprisen på egg økte med 1,8 prosent fra februar 2015 til februar 2016. Den siste måneden har prisen på egg økt med 1,0 prosent.

 

Engrospriser

For meierivarer blir engrosprisene beregnet for bearbeidede produkter som melk, ost, smør osv. Engrosprisene på meierivarer økte med 2,0 prosent siste måned, og har de 12 siste månedene økt med 2,4 prosent. Det var gruppen melk, yoghurt og fløte som økte mest den siste måneden med 2,3 prosent, mens ost gikk minst opp med 1,5 prosent. Ser man på prisutviklingen de siste 12 månedene, har engrosprisen på smør gått mest opp med 2,9 prosent.

De siste 12 månedene har engrosprisen på egg gått ned med 2,7 prosent.  Engrosprisen på egg var uendret den siste måneden.

Engrospriser på kjøtt regnes i denne sammenheng som pris for hele slakt. Den siste måneden økte engrosprisen på kylling økt med 0,2 prosent, mens for andre kjøttslag var prisen uendret.  I løpet av de siste 12 månedene har engrosprisen på fjørfe gått ned med 0,1 prosent, mens engrosprisen på storfe, svin og lam har økt med hhv. 3,2 prosent, 1,6 prosent og 0,6 prosent.

 

Produsentpriser

De siste 12 månedene har produsentprisen på svin, storfe økt med hhv. 5,4 prosent og 3,4 prosent, mens for lam har produsentprisen gått ned med 1,5 prosent. Den siste måneden har produsentprisen på lam og svin vært uendret, mens på storfe gikk produsentprisen ned med 0,1 prosent.

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.