Følg med på vegetartrendene!

Stadig flere forbrukere etterspør planteproteinprodukter som vegan- eller vegetaralternativ i typiske kjøttretter. Men foreløpig svarer ikke tilbudet til etterspørselen i Norge.

– Markedet for vegetarprodukter er mye mer modent i land vi gjerne sammenligner oss med, enn i Norge. Det gjelder både produsentene, teknologien og produktvariasjonen, sier seniorforsker Antje Gonera i Matforskningsinstituttet Nofima.

Sammen med NIBIO-forsker Anna Birgitte Milford har hun analysert markedet for ulike typer planteproteinprodukter. Resultatene er oppsummert i rapporten «Planteproteintrenden i Norge – markedsoversikt og fremtidsperspektiver». Denne er en del av forskningsprosjektet FoodProFuture.

Gjennom intervjuer med åtte norske og svenske bedrifter langs hele verdikjeden, har forskerne analysert nasjonale og internasjonale markedstall, nettsider og trendrapporter. I tillegg har de besøkt butikker i forskjellige land for å finne produkter.

Veksten er solid, men andelen er lav

Økt etterspørsel etter alternativer til kjøtt henger sammen med at stadig flere ønsker å redusere kjøttforbruket sitt. Fra 2015 til 2017 økte for eksempel salget av vegetarprodukter i Storbritannia fra 58 til 74 millioner pund. En fersk trendstudie fra Tyskland viser at andelen forbrukere som følger en lav-kjøttdiett, har økt fra 26 prosent i 2014 til 44 prosent i 2017. I samme periode økte andelen veganere i USA fra 1 til 6 prosent.

Like fullt, sammenliknet med salget av kjøttprodukter er den totale andelen vegetarprodukter forsvinnende lav.

– De viktigste motivene for å redusere kjøttinntaket er knyttet til helse, miljø og dyrevelferd. Mennesker i urbane områder, gjerne nær universiteter, og kvinner under 25 år er overrepresentert blant vegetarianerne, forteller Gonera.

Hva slags produkter vil forbrukerne ha?

God smak og en rimelig pris er de viktigste egenskapene til et vellykket vegetarprodukt, ifølge bedriftene som ble intervjuet. Forbrukernes matvalg er i tillegg påvirket av preferanser i familien, kunnskap om tilberedning, helse- og miljøbevissthet.

– Det er økt etterspørsel etter både bønner og linser i norsk dagligvare, men det er spesielt etterspørselen etter prosesserte kjøttalternativ som har vokst kraftig den siste tiden, sier Anna Birgitte Milford.

Hun forteller at de fleste bedriftene de har vært i kontakt med, fokuserer på kjøtterstatningsprodukter, og de henter inspirasjon fra leverandører, trendrapporter og internasjonale matmesser.

Fordelen med kjøtterstatninger, er at de likner produkter som de fleste forbrukere er vant til, som for eksempel burgere, pølser og nuggets. Dermed slipper forbrukeren å endre matlagingsvaner, og det blir lettere å bytte ut kjøtt.

Forbrukerne er også opptatt av tekstur. De ønsker litt tyggemotstand, men det må ikke være for tørt. Mange produkter er såpass like alternativene med kjøtt at man nesten ikke kan merke forskjell. Disse produktene egner seg for dem som liker kjøtt, men samtidig ønsker å redusere kjøttinntaket.

- Når det kommer til merking av produktene, ser det ut til å være en internasjonal trend å erstatte «vegetar» eller «vegan» med «plantebasert». På denne måten taler man til alle forbrukere og ikke bare de som spiser kjøttfritt, sier Gonera.

Blir soya den nye palmeoljen?

De vanligste proteinkildene i vegetarprodukter er egg, soya, gluten og erteprotein. Av disse er det kun eggene som er norskproduserte. Men en av de store produktseriene her til lands er basert på norske poteter.

– Det pågår en internasjonal debatt om at soya gir negative assosiasjoner. Det skyldes hovedsakelig at mye soya er genmodifisert, dog ikke den som selges til Norge. I tillegg produseres den ofte der det tidligere var regnskog, forteller Milford.

Debatten kan til dels sammenliknes palmeoljedebatten, fordi soya har mange teknologiske fordeler som ingrediens i kjøtterstattere, brukes fortsatt store mengder i vegetarprodukter.

Her kan det muligens ligge konkurransefordeler for norske råvarer. Høye produksjonskostnader på norske erter og bønner medfører imidlertid at de er langt dyrere enn tilsvarende importerte produkter. Norsk havre er i en mer gunstig situasjon. For det første produseres det langt mer norsk havre enn bønner og erter. For det andre er den norske havren beskyttet av tollvernet slik at den er mer konkurransedyktig mot import.

Råd for mer norskprodusert vegetarmat?

– Selv om vegetarprodukter har vært på markedet i flere år, er det kun den siste tiden at de har vært vanlige og tilgjengelige i dagligvarebutikken over hele Norge. Derfor har vi ikke så mye kunnskap om forbrukerpreferanser, forklarer Antje Gonera.

De norske produsentene importerer i tillegg prosesserte ingredienser fra utlandet fordi de foreløpig ikke har investert i utstyr som er tilpasset produksjon av ingredienser til plantebaserte kjøttalternativ.

Forskerne påpeker tre viktige faktorer for å lykkes med norskproduserte planteproteinprodukter:

1.      Økt kunnskap om både produksjonsprosesser, forbrukerbehov og preferanser

2.      Bransjen må tenke mer banebrytende for å innovere i dette markedssegmentet

3.      Næringslivet og myndigheter må i langt større grad informere forbrukerne, og lære dem at både erter, bønner, linser og andre planteprodukter kan være gode erstatninger for kjøtt, og ha fordeler både for helse og miljø.