Følg livet i fluesnapperkassa

Svarthvit fluesnapper (Ficedula hypoleuca) er en vanlig hekkefugl over det meste av landet. I utgangspunktet er den avhengig av skogsterreng med naturlige reirhull, men den slår seg gjerne ned i fuglekasser. Arten er en velkjent gjest i hager og parker nær bebyggelse.

Som navnet tilsier er fluesnapperen en typisk insekteter. Store deler av året tilbringes derfor i Afrika sør for Sahara. De fleste hannene ankommer Norge fra slutten av april til midten av mai. Ofte kommer de tilbake til samme plass år etter år. Lokalkunnskaper er en stor fordel når man skal klare seg i konkurransen om ressursene. Hunnene ankommer gjerne landet en ukes tid senere enn hannene. De er ikke like stedbundne.

Hunnen velger seg en hann

Umiddelbart etter ankomst etablerer hannen et lite territorium rundt et egnet reirhull som forsvares mot andre hanner. Her sitter han og synger sin karakteristiske sang fra tidlig morgen til sen kveld. Målet er å tiltrekke seg en hunn.

Det er hunnen som velger partner. Valget skjer ikke bare på bakgrunn av hannens kvaliteter. Hun vurder også reirhullet og de ressursene som finnes i territoriet.

Så snart hunnen har gjort sitt valg starter hun reirbyggingen. Fra midten av mai legger hun sine 5-8 lyseblå egg. Disse ruger hun alene i ca. 14 dager.

Tar gjerne en hunn på si

I områder med god tilgang på reirhull kan hannen være polyterritoriell. Så snart hunnen har startet rugingen, etablerer hannen et nytt territorium et stykke unna. Der fortsetter han å synge for å tiltrekke seg en hunn nummer to. Han er imidlertid stadig hjemom for å fôre partneren som ligger og ruger.

Enkelte hanner kan ha både tre og fire hunner i løpet av en sesong, men når de første eggene klekker vender han tilbake til primærreiret for å hjelpe den første hunnen med fôringen. De øvrige hunnene må imidlertid klare seg alene.

Hard konkurranse om reirplasser

Mange steder i landet er gunstige reirplasser en begrenset ressurs. Når fluesnapperen ankommer fra Afrika er standfugler som blåmeis og kjøttmeis allerede i full gang med hekkingen. Dersom det ikke finnes ledige reirhull hender det at fluesnapperne opptrer som husokkupanter. De prøver rett og slett å jage vekk beboerne og bygge nytt reir oppå meisereir som allerede er i bruk.

Noen ganger er det imidlertid fluesnapperen som trekker det korteste strået. Det er ikke uvanlig at fluesnappere blir drept av meiser. Faktisk er konkurranse om reirplasser en betydelig dødsårsak for voksne fluesnappere.

Prosjektet «Registrer en fuglefamilie»

Fluesnapperkassa i Pasvik er en del av prosjektet «Registrer en fuglefamilie». 14 lokale grupper av barn har fått utdelt fuglekasser som de skal følge gjennom sesongen. Barna har fått lære om utforming, plassering, opphenging og kontroll av ulike fuglekasser. De har også fått lære hvordan man studerer livet rundt og i fuglekassene. Barna kunne velge mellom meisekasser, spurvekasser, trostebrett, andeholker og uglekasser. To av kassene har kamera, og alle kan følge med på hva som skjer via nettet.

- Det blir spennende å følge med, forteller Siv Grethe Aarnes. - Jeg synes dette er et flott prosjekt som får barn til å engasjere seg i hva som skjer i naturen. Vi samarbeider med Miljøagentene i Sør-Varanger.

- Vi ønsker å bidra til at barn og unge utvikler respekt, omsorg og kjærlighet til naturen og det mangfoldet naturen byr på gjennom kunnskap og naturopplevelser. Naturopplevelse innebærer mer enn å gå en tur i skog og mark eller besøke en dyrepark. Hvis man skal oppleve naturen bør man lære seg å observere, legge merke til det som finnes og stille spørsmål om hvorfor ting er som de er.

- Å oppleve, innebærer også å ta aktivt del i og prøve å skjønne prosesser i naturen. Opplevelsen blir en annen når vi studerer dyrene grundigere, legger merke til at de har forskjellige behov og forskjellig atferd.